Bokmålsordboka
sekondløytnant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sekondløytnant | sekondløytnanten | sekondløytnanter | sekondløytnantene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin secundus ‘annen’Betydning og bruk
i Norge til 1930: offiser av laveste grad;
jamfør fenrik