Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 18 oppslagsord

førerett 1, forrett 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av for- (1 og rett (2

Tyding og bruk

prioritet over andre;
Døme
  • ha føreretten til ei stilling;
  • lovfesta førerett

førerett 2, forrett 2

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1 og rett (1

Tyding og bruk

matrett servert føre hovudretten
Døme
  • ete suppe til førerett

seniorat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. styre av eldre
  2. førerett som den eldste har til arv

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Døme
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Døme
    • ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. det at noko blir vurdert som viktigare enn noko anna;
    Døme
    • saka har høgaste prioritet;
    • desse gruppene har prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt pengar ein har krav på
    Døme
    • lønskrav har prioritet i konkursbu

Faste uttrykk

særrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) framom andre (for ein einskild eller ei gruppe);

ha rangen

Tyding og bruk

ha førerett;
Sjå: rang
Døme
  • fotgjengarar har rangen

bergeksamen

substantiv hankjønn

Opphav

av berg

Tyding og bruk

  1. før 1913: eksamen som gav førerett til statsstillingar i bergverksstellet
  2. frå 1913: eksamen i bergfag

førstefødselsrett, fyrstefødselsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

  1. førerett (1 som ein førstefødd har
    Døme
    • historia i bibelen om Esau som selde førstefødselsretten til bror sin for ei skål med linser
  2. i overført tyding: førsterett eller privilegium basert på erfaring, styrke eller liknande
    Døme
    • partiet hadde så å seie førstefødselsretten i denne saka, men selde den for ingenting

hors d'oeuvre

substantiv hankjønn

Uttale

årdøˊvr

Opphav

frå fransk ‘utanfor arbeidet’

Tyding og bruk

liten førerett eller mellomrett til (finare) middag