Nynorskordboka
førsterett, fyrsterett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein førsterett | førsteretten | førsterettar | førsterettane |
| ein fyrsterett | fyrsteretten | fyrsterettar | fyrsterettane |
Tyding og bruk
rett (2, 1) framfor andre;
prioritet
Døme
- ha førsteretten til noko