Nynorskordboka
privilegere
privilegera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å privilegeraå privilegere | privilegerer | privilegerte | har privilegert | privileger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| privilegert + substantiv | privilegert + substantiv | den/det privilegerte + substantiv | privilegerte + substantiv | privilegerande |
Opphav
av latin privilegiumTyding og bruk
gje førerett (1;
jamfør privilegert
Døme
- avtaler som privilegerer det eine landet