Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1164 treff

Bokmålsordboka 1140 oppslagsord

eksempel

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin eximere ‘ta ut’

Betydning og bruk

  1. illustrerende tilfelle, belegg, prototyp
    Eksempel
    • et typisk eksempel;
    • finne et eksempel på det motsatte;
    • belyse med eksempler;
    • vi har sett mange eksempler på det;
    • kan du gi meg et eksempel?
  2. Eksempel
    • tjene som eksempel;
    • et eksempel til etterfølgelse;
    • være et godt eksempel for andre

Faste uttrykk

  • for eksempel
    som et eksempel (1);
    for å nevne et eksempel;
    forkortet f.eks.
    • kan vi møtes i kveld, for eksempel klokka sju?
Artikkelside

risikogruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

truet gruppe, for eksempel av mennesker som er mer utsatte for en sykdom enn andre
Artikkelside

rist 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rist

Betydning og bruk

plate laget av for eksempel jern- eller trespiler;
gitter(verk)
Eksempel
  • steke gås på en rist over langpannen
Artikkelside

riksdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: møte der representanter for et lands stender drøftet rikets saker
  2. i visse land, for eksempel Sverige og Finland: nasjonalforsamling

Faste uttrykk

  • polsk riksdag
    larmende forsamling
Artikkelside

riksefugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl i riksefamilien, for eksempel sothøne og sivhøne
Artikkelside

spektrum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av specere ‘se’

Betydning og bruk

  1. fargebånd som kommer fram når lys brytes for eksempel gjennom et prisme;
    Eksempel
    • alle spektrumets farger
  2. utvalg eller samling av enheter;
    Eksempel
    • som kunstner bruker han et vidt spektrum av uttrykksmidler;
    • et bredt spektrum av årets nyheter ble presentert
Artikkelside

anlegg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk Anlage ‘det å legge på’

Betydning og bruk

  1. virksomhet med bygging i større omfang, for eksempel industri- og kraftutbygging og bygging av veier og jernbaner
    Eksempel
    • arbeide på anlegg
  2. noe som er bygd, reist, satt opp med et visst formål
    Eksempel
    • det elektriske anlegget i huset;
    • anlegget for gjenvinning
  3. Eksempel
    • parker og grønne anlegg
  4. det å legge et skytevåpen i stilling;
    støtte som et skytevåpen hviler på
    Eksempel
    • skyte med anlegg
  5. spire, kime til utvikling;
    Eksempel
    • naturlige anlegg;
    • ha medfødte anlegg for noe;
    • ha gode anlegg for språk
Artikkelside

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

fra latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

om språklyd: som uttales med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Eksempel
  • tjukk l i ‘bord’, for eksempel i østnorsk dialekter, er en retrofleks lyd
Artikkelside

retriever

substantiv hankjønn

Uttale

retriˊver

Opphav

fra engelsk, av retrieve ‘finne igjen, apportere’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en del apporterende hunderaser, for eksempel golden retriever og labrador retriever;
jamfør apportere
Artikkelside

representere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, opprinnelig ‘vise seg på ny’

Betydning og bruk

  1. opptre i stedet for;
    være utsending for
    Eksempel
    • representere Norge i utlandet
  2. være tillitsvalgt, oppnevnt eller utsendt representant (1)
    Eksempel
    • han representerer Norge i konkurransen;
    • både kvinner og menn er representert i styret
  3. opptre på vegne av firma, institusjon eller stat
    Eksempel
    • hun representerer kongehuset
  4. gi eller være eksempel på
    Eksempel
    • boka representerer noe nytt
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

eksempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin eximere ‘ta ut’

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle som illustrerer ein allmenn regel, representerer ei gruppe eller liknande;
    Døme
    • eit typisk eksempel;
    • eit godt eksempel på inkludering;
    • det er mange eksempel på dette i historia
  2. Døme
    • vere eit eksempel for andre;
    • gå føre med eit godt eksempel

Faste uttrykk

  • for eksempel
    som eit eksempel;
    for å nemne eit eksempel;
    til dømes, til eksempel;
    forkorta f.eks.
    • dårleg inneklima kan føre til helseplager, for eksempel hovudverk
  • til eksempel
    som eit eksempel;
    for å nemne eit eksempel;
    for eksempel, til dømes;
    forkorta t.eks.
    • på øya er det til eksempel funne mange sjeldne planter
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

mønster

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk, av mellomalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

  1. førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter;
    Døme
    • eg heklar helst utan mønster;
    • kjolen er sydd etter mønster
  2. Døme
    • ho er eit mønster for andre
  3. måte noko er ordna på eller skjer på;
    Døme
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringa går etter eit fast mønster;
    • eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
  4. figur, motiv eller teikning til dekorasjon eller liknande, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar eller opphøgde parti
    Døme
    • mønsteret i bildekket;
    • i hallen har dei ein tapet med mønster på
  5. form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
    Døme
    • til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på
Artikkelside

lattervekkjande, lattervekkande

adjektiv

Tyding og bruk

som framkallar latter på grunn av for eksempel stor underhaldningsverdi
Døme
  • ein lattervekkjande parodi
Artikkelside

kroneksempel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

typisk eksempel;
Artikkelside

kasus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kasus (1

Tyding og bruk

  1. i medisin: sjukdomstilfelle
    Døme
    • eit vanskeleg kasus;
    • ein pasient er meir enn eit kasus
  2. i overført tyding: eksempel (1);
    tilhøve, skjebne
    Døme
    • sosiale kasus;
    • ho skildrar kasusa i blokka si;
    • saken er eit kasus for politikarane
Artikkelside

til eksempel

Tyding og bruk

som eit eksempel (1);
for å nemne eit eksempel;
forkorta t.eks.;
Sjå: eksempel
Døme
  • på øya er det til eksempel funne mange sjeldne planter
Artikkelside

for eksempel

Tyding og bruk

som eit eksempel (1);
for å nemne eit eksempel;
forkorta f.eks.;
Sjå: eksempel
Døme
  • dårleg inneklima kan føre til helseplager, for eksempel hovudverk
Artikkelside

til dømes

Tyding og bruk

for å nemne eit døme;
for eksempel;
forkorta t.d.;
Sjå: døme
Artikkelside

føre 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir

Tyding og bruk

  1. lenger framme enn;
    framfor, framanfor
    Døme
    • liggje langt føre dei andre;
    • ho går føre og eg etter;
    • ‘a’ kjem føre ‘b’;
    • gå føre med eit godt eksempel
  2. på framsida av;
    framfor, framanfor, for (7, 1)
    Døme
    • halde føre nasen;
    • vi står føre ein alvorleg situasjon;
    • dei hadde viktigare ting føre seg
  3. tidlegare enn;
    Døme
    • det var føre mi tid;
    • kome føre tida;
    • vi blir nok ikkje ferdige føre jul
  4. brukt som adverb: heller enn;
    Døme
    • rangere noko føre noko anna;
    • velje raudt føre grønt

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • kjenne seg føre
    gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å kjenne (2, 2)
    • eg kjende meg varleg føre med føtene
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • sjå føre seg
    • ha ein idé om (korleis noko vil bli);
      tru (3, 1)
      • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
      • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
    • lage seg ei indre førestilling av;
      visualisere (1)
      • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • ta føre seg
    sjå på, undersøkje;
    fokusere på;
    handsame
    • rapporten tek føre seg økonomi og ressursar;
    • i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet;
    • vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
  • ta seg føre
    gå i gang med (noko)
  • vere føre var
    ta forholdsreglar;
    førebu seg;
    vere forsiktig
    • det er viktig å vere føre var;
    • denne gongen er dei føre var
Artikkelside
Side 1 av 114