Bokmålsordboka
sørge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sørge | sørger | sørga | har sørga | sørg! |
| sørgde | har sørgd | |||
| sørget | har sørget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sørga + substantiv | sørga + substantiv | den/det sørga + substantiv | sørga + substantiv | sørgende |
| sørgd + substantiv | sørgd + substantiv | den/det sørgde + substantiv | sørgde + substantiv | |
| sørget + substantiv | sørget + substantiv | den/det sørgede + substantiv | sørgede + substantiv | |
| den/det sørgete + substantiv | sørgete + substantiv | |||
Opphav
norrønt syrgja; av sorgBetydning og bruk
- være fylt av sorg
Eksempel
- sørge over tapet av en venn
- i uttrykk som
Faste uttrykk
- sørge fordra omsorg for (sine)
- sørge for barna
- sørge forpasse på, ta seg av (at noe går i orden)
- sørge for forfriskninger