Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

eitel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eitill

Betydning og bruk

  1. klump eller knute som ikke er spiselig, i kjøtt eller flesk
  2. klump eller knute som er hardere enn materialet ellers i tre, stein og lignende
  3. hissig, irriterende og vanskelig person;

Nynorskordboka 3 oppslagsord

eitel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt Eitill som namn, islandsk eitill; samanheng med eiter

Tyding og bruk

  1. klump eller knute som ikkje er etande i kjøt eller flesk
  2. klump eller knute som er hardare enn materialet elles i stein, tre og liknande
  3. hissig, irriterande og vanskeleg person;

eiste

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt eista; samanheng med eitel

Tyding og bruk

  1. testikkelpung

heggeitel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hégeitill ‘kvarts’

Tyding og bruk

  1. hard knute i (lausare) stein
  2. eitel i kjøt