Bokmålsordboka
eitel 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eitel | eitelen | eitler | eitlene |
Opphav
norrønt eitillBetydning og bruk
- klump eller knute som ikke er spiselig, i kjøtt eller flesk
- klump eller knute som er hardere enn materialet ellers i tre, stein og lignende
- hissig, irriterende og vanskelig person;