Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

disharmoni

substantiv hankjønn

Opphav

av dis-

Betydning og bruk

  1. i musikk: mangel på harmoni (1);
    Eksempel
    • disharmoniene skar henne i ørene
  2. i overført betydning: mangel på harmoni (2);
    misforhold
    Eksempel
    • vokse opp i et hjem preget av disharmoni;
    • skape visuell disharmoni i bybildet
Artikkelside

uharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. preget av musikalsk disharmoni (1)
  2. i overført betydning: som ikke er harmonisk (2);
    Eksempel
    • et uharmonisk sinn
Artikkelside

dissonans

substantiv hankjønn

Uttale

disonanˊs eller  disonanˊgs

Opphav

fra latin; av dissonere

Betydning og bruk

  1. skurrende tonesammensetning som krever oppløsning i en konsonans;
    Eksempel
    • pianoet gir fra seg en mørk dissonans;
    • kontrast mellom harmoni og dissonans
  2. i overført betydning: misstemning, uenighet
    Eksempel
    • små skurringer står i fare for å bli høylytt dissonans;
    • forhindre varig dissonans over Atlanteren
Artikkelside

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- (2 og de-

Betydning og bruk

  1. brukt til å markere atskillelse, utskilling;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å markere nekting eller motsetning;
Artikkelside

disharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. preget av musikalsk disharmoni (1)
    Eksempel
    • disharmoniske akkorder
  2. uten likevekt;
    urolig;
    grell
    Eksempel
    • et disharmonisk sinn;
    • en disharmonisk familie;
    • disharmoniske farger
Artikkelside

mislyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skurrende tone;
ulåt;
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

disharmoni

substantiv hankjønn

Opphav

av dis-

Tyding og bruk

  1. i musikk: mangel på harmoni (1);
    Døme
    • musikk som vekslar mellom roleg harmoni og skjerande disharmoni
  2. i overført tyding: mangel på harmoni (2);
    mishøve
    Døme
    • disharmoni mellom far og son;
    • disharmoni i viktige verdispørsmål
Artikkelside

uharmonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. prega av musikalsk disharmoni (1)
  2. i overført tyding: som ikkje er harmonisk (2);
    Døme
    • uharmoniske menneske
Artikkelside

mislyd, misljod

substantiv hankjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

skurrande tone;
ulåt;
Døme
  • ein gnell mislyd;
  • det kom mislyd inn i heimen
Artikkelside

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘frå kvarandre, til ymse sider’; jamfør di- (2 og de-

Tyding og bruk

  1. brukt til å merkje ut fråskiljing: frå kvarandre, bort;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å merkje ut nekting eller oppheving av tydinga i hovudleddet;
Artikkelside

disharmonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. prega av musikalsk disharmoni (1)
    Døme
    • disharmoniske akkordar
  2. utan likevekt;
    uroleg;
    grell
    Døme
    • eit disharmonisk sinn;
    • ei disharmonisk samtale;
    • disharmoniske farger
Artikkelside

dissonans

substantiv hankjønn

Uttale

disonanˊs eller  disonanˊgs

Opphav

frå latin; av dissonere

Tyding og bruk

  1. skurrande tonesamansetjing som krev utløysing i ein konsonans;
    Døme
    • forsiktig minimalistisk dissonans;
    • støyter saman i krasse dissonansar
  2. i overført tyding: misstemning, usemje
    Døme
    • ein følelse av dissonans og uro hos lesaren;
    • politisk dissonans mellom Europa og USA
Artikkelside