Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

bark 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫrkr

Betydning og bruk

  1. ytterste lag på trestammer og grener
    Eksempel
    • skave bark
  2. ytterste lag i et organ

Faste uttrykk

  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden

bark 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, av senlatin barca ‘båt’; jamfør norrønt barki ‘skipsbåt’

Betydning og bruk

tre- til femmastet seilskip

barke 1

verb

Betydning og bruk

  1. ta barken av
    Eksempel
    • barke trær
  2. garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark

barke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det barker helt galt av sted

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke sammen, gå løs på hverandre
  • barke sammen
    gå i kamp
    • de to motstanderne barket sammen

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bark’ og sol (3

Betydning og bruk

hormon i binyrebarken som tjener til forsvar av organismen

marg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Betydning og bruk

  1. myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
    Eksempel
    • suge margen ut av suppebeinet
  2. indre del av et organ;
    til forskjell fra bark (1, 2)
  3. i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
  4. Eksempel
    • det er marg i gutten

Faste uttrykk

  • den forlengede margen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på trær
  2. glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Eksempel
    • flyte som en kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
    Eksempel
    • sette korken i en flaske

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

knute

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Betydning og bruk

  1. sammenknyttet del av tråd, tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • slå knute på tauet;
    • løsne knuten på slipset
  2. hår som er samlet i en tull (1, 1);
    Eksempel
    • hun hadde satt opp håret i en knute i nakken
  3. i overført betydning: vanskelighet, floke (1, 2)
    Eksempel
    • denne konflikten er en uløselig knute
  4. oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige

mellom barken og veden

Betydning og bruk

i en vanskelig stilling;
Sjå: bark, mellom, ved
Eksempel
  • de havnet mellom barken og veden

tysbast

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten busk med røde, giftige bær og giftig bark (blant annet viktig i folketro og folkemedisin);
Daphne mezereum

Nynorskordboka 7 oppslagsord

bark

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, av seinlatin barca ‘båt’, jamfør norrønt barki ‘skipsbåt’; opphavleg frå koptisk

Tyding og bruk

tre- til femmasta seglskip

barke 2

barka

verb

Opphav

av bork (1

Tyding og bruk

  1. ta borken av;
    Døme
    • barke treet
  2. garve med barkelog
    Døme
    • barke lêr

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana

svartor, svartolder

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

or (1 med mørkegå bark;
Alnus glutinosa

barkasse

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk og italiensk, av seinlatin barca; jamfør bark

Tyding og bruk

stor båt som høyrer til på eit skip

barkarole

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk barcarole, frå italiensk barcarola ‘båtsang’ og barcaruolo ‘gondolførar’; samanheng med bark

Tyding og bruk

  1. nemning på songane til venetiansk gondolførar
  2. instrumentalstykke som minner om ein barkarole (1)

debarkere

debarkera

verb

Uttale

debarkeˊre

Opphav

av fransk de- og barque ‘båt’, jamfør de-; jamfør bark

Tyding og bruk

gå frå borde, gå i land etter avslutta teneste;
til skilnad frå embarkere
Døme
  • debarkere eit skip etter inspeksjon