Bokmålsordboka
barke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å barke | barker | barka | har barka | bark! |
| barket | har barket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| barka + substantiv | barka + substantiv | den/det barka + substantiv | barka + substantiv | barkende |
| barket + substantiv | barket + substantiv | den/det barkede + substantiv | barkede + substantiv | |
| den/det barkete + substantiv | barkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bære, fare (2, 3), sette (10)
Eksempel
- det barker helt galt av sted
Faste uttrykk
- barke i hopryke sammen, gå løs på hverandre
- barke sammengå i kamp
- de to motstanderne barket sammen