Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

dø;

substantiv hankjønn

norrønt dauðr

det å dø;
undergang (1), bortgang, endelikt
Eksempel
- dømme til døden;
- være døden nær;
- få en smertefull død;
- han har vært langt inn i døden;
- avgå ved døden;
- å gjøre det er den visse død;
- tro på et liv etter døden;
- død over diktatoren!
personifisering av død (1, 1)
Eksempel
- stå ansikt til ansikt med døden;
- bli dødens bytte;
- døden møter oss alle;
- innhentet av døden
noe som volder død (1, 1)
Eksempel
- straffes med døden;
- hendelsen ble deres død;
- det var døden å streve slik
i overført betydning: noe som blir borte eller tar slutt
Eksempel
- en epokes død
- - avisdød
  - butikkdød

avgå ved døden
dø
dø en naturlig død
dø av sykdom (i høy alder) uten uvanlige omstendigheter
han døde trolig en naturlig død;
dø en naturlig død i en alder av 88 år
død og fordervelse
ulykkelig tilstand;
misere, elendighet, lidelse
det luktet død og fordervelse;
bringe død og fordervelse;
spå død og fordervelse
gå i døden for
frivillig ofre livet for
gå i døden for fedrelandet
ligge for døden
være døende;
ligge på dødsleiet
ligge for døden i en uke;
det året hun lå for døden
med døden til følge
som volder død (1, 1)
bli utsatt for en ulykke med døden til følge;
kroppsskade med døden til følge
på død og liv
for enhver pris;
med nødvendighet;
absolutt (2, 2), uansett (2)
de skal på død og liv på hytta i ferien;
hvorfor må du på død og liv vinne hver diskusjon?
på liv og død
som gjelder livet;
som står om overlevelse
en kamp på liv og død
se døden i øynene
være nær å dø
jeg har sett døden i øynene før;
de så døden i øynene, men overlevde
til døde
(gjøre noe) med døden som resultat
sulte seg til døde;
gråte seg til døde
til sin død
helt fram til man dør
bo alene til sin død;
forbli bitter til sin død;
jobbe for rettferdighet helt til sin død