Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

ark 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫrk; av latin arca ‘kiste’

Betydning og bruk

  1. i eldre bibelmål: kiste, skrin;
    jamfør paktkiste
    Eksempel
    • paktens ark
  2. i bibelmål: skip
    Eksempel
    • Noahs ark
Artikkelside

ark 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre dansk, fra lavtysk; av gammelfransk arquiere ‘skyteskår’ og sammenblandet med ark (1

Betydning og bruk

utbygg med vindu på hustak
Artikkelside

ark 3

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin arcus ‘bue’, opprinnelig ‘ombøyd papir’

Betydning og bruk

  1. firkantet papirstykke (i et visst format)
    Eksempel
    • et brev på fire tettskrevne ark
  2. del av trykt bok som er på 16 sider i oktavformat og 8 sider i kvartformat

Faste uttrykk

  • blanke ark
    1. ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    2. i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Eksempel
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Eksempel
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Eksempel
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Eksempel
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Eksempel
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Eksempel
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Eksempel
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Eksempel
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Eksempel
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Eksempel
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Eksempel
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Eksempel
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • få blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    1. ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    2. i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    1. stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    2. åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    1. dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    2. vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt
Artikkelside

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes kar – pokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende
Artikkelside

hefte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snøfallet ble til hefte for skogsarbeidet
  2. innskrenkning i eiendomsretten;
  3. samling av ark, blader, blanketter eller lignende som er heftet sammen;
    mindre, uinnbundet bok
    Eksempel
    • tidsskriftet kommer med fire hefter i året
Artikkelside

monark

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør mon- og -ark

Betydning og bruk

  2. sommerfugl i familien Nymphalidae;
    Danaus plexippus
Artikkelside

hellig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (2

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    1. det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    2. rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig
Artikkelside

blanke ark

Betydning og bruk

Se: ark, blank
  1. ark uten påskrift, tegninger eller lignende
    Eksempel
    • en notatblokk med blanke ark
  2. i overført betydning: nye muligheter
    Eksempel
    • begynne, starte med blanke ark
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

ark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫrk; av latin arca ‘kiste’

Tyding og bruk

  1. i eldre bibelmål: kiste, skrin;
    jamfør paktkiste
    Døme
    • arka i tabernakelet
  2. i bibelmål: skip
    Døme
    • Noahs ark
Artikkelside

ark 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom eldre dansk, frå lågtysk; av gammalfransk arquiere ‘skyteskar’ og samanblanding med ark (1

Tyding og bruk

utbygg med vindauge på utsida av hustak
Artikkelside

ark 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin arcus ‘boge’, opphavleg ‘bøygd papir’

Tyding og bruk

  1. firkanta papirstykke (i ymse format)
    Døme
    • eit brev på fleire tettskrivne ark
  2. del av trykt bok som er på 16 sider i oktavformat og 8 sider i kvartformat

Faste uttrykk

  • blanke ark
    1. ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    2. i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
Artikkelside

knøvlete

adjektiv

Opphav

av knøvle

Tyding og bruk

  1. uelegant og amatørmessig;
    lite hendig;
    Døme
    • systemet er ganske knøvlete;
    • leilegheita var ganske knøvlete innreidd
    • brukt som adverb:
      • laget spelte knøvlete
  2. som er krølla eller pressa saman
    Døme
    • sekken var full av knøvlete ark
Artikkelside

bok 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bøk , opphavleg ‘tavle av bøketre med runer på’

Tyding og bruk

  1. samanhefta eller innbundne ark med tekst og/eller bilete på
    Døme
    • lese ei bok;
    • bla i boka;
    • ho har gjeve ut fleire bøker
  2. særleg om eldre skrifter: kvar av dei bolkane eit større bokverk er delt inn i
    Døme
    • det er 39 bøker i Det gamle testamentet
  3. hefta eller innbundne blad til å skrive eller teikne på
    Døme
    • teikne i ei bok
  4. noko som liknar ei bok (1, 1)

Faste uttrykk

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • ei lukka bok
    noko som er ukjent eller uforståeleg
    • dei åra er ei lukka bok
  • ha hug til boka
    ha leselyst
  • ha pengar på bok
    ha pengar i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som ei open bok
    gjennomskode, skjøne
    • eg las henne som ei open bok
Artikkelside

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra, valsa, tynne fibrar
  2. blad eller ark til å skrive, teikne eller trykkje noko på, eller til å pakke noko inn i
    Døme
    • ho skreiv handlelista ned på eit papir;
    • han pakka bøkene inn i papir
  3. Døme
    • aksjane vart rekna som sikre papir
  4. noko som er trykt eller skrive;
    Døme
    • dei trykte opp papira til årsmøtet;
    • dei etterlatne papira til forfattaren;
    • leite i papira på pulten
  5. offisielt dokument;
    Døme
    • falske papir;
    • politiet tok alle papira deira

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • eg må få ned denne tanken på papiret før eg gløymer han
  • gullkanta papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldig dokument på noko
    • ho hadde gyldige papir på opphald;
    • dei fekk papir på kompetansen
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
  • stein, saks, papir
    leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna
    • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir
Artikkelside

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    1. det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    2. rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside

tittelblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ark framme i bok eller hefte med mellom anna forfattarnamn, boktittel og utgjevar;
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

skisseblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blokk (7) med blanke ark til å lage skisser på
Artikkelside