Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

arbeidskraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

menneskelig kapasitet til produksjon i samfunnet;
arbeidstakere
Eksempel
- god tilgang på arbeidskraft;
- ufaglært arbeidskraft
kraft (1, 3) til å arbeide;
arbeidsevne
Eksempel
- bruke hele arbeidskraften sin på gården

Artikkelside

vekstfaktor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forhold som virker inn på fysisk vekst, for eksempel lys, næring, temperatur og vann og lignende
faktor (2) som bidrar til vekst, utvikling eller ekspansjon
Eksempel
- tilgang på arbeidskraft er en viktig vekstfaktor;
- flyplassen var en vesentlig vekstfaktor

Artikkelside

underskudd, underskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

resultat der utgiftene er større enn inntektene
Eksempel
- firmaet går med underskudd;
- regnskapet viser store underskudd;
- underskuddet ble dekket inn av lån fra kommunen
mindre mengde eller antall enn det som skal til for å skape balanse
Eksempel
- underskudd på kvalifisert arbeidskraft;
- ha underskudd på søvn

Artikkelside

ustabil

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke holder seg fast og stabil;

skiftende, ustadig, upålitelig

Eksempel

ustabilt vær;
ustabile forhold;
et ustabilt fotballag;
ustabil arbeidskraft

Artikkelside

formidle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og middel (

Betydning og bruk

være mellomledd for;
hjelpe til å skje;
overføre
Eksempel
- formidle arbeid;
- de ble tatt i å formidle falske pass;
- byrået har formidlet arbeidskraft i en årrekke
- brukt som adjektiv
  ha en formidlende rolle;
  et formidlende organ
dele videre kunnskap eller informasjon;
forklare noe for andre på en pedagogisk måte;
undervise, fortelle
Eksempel
- formidle budskapet på en god måte

Artikkelside

vikarbyrå

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

virksomhet som leier ut arbeidskraft for kortere tid;

bemanningsbyrå

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
1. fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
2. gi ly
  skogen tar av for vinden
3. spakne
  vinden tar av
4. gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
5. begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
6. legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
7. lette fra bakken
  flyet tok av
8. vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
1. snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
2. forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
3. ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
1. nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
2. gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
3. gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
1. fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
2. ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
3. finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
1. føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
2. inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
1. gi plass til (på skole)
  ta opp elever
2. skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
3. legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
4. gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
1. ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
2. ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
3. komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
1. kle på seg
2. si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
1. gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
2. ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
1. komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
2. få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
1. bli bedre;
  rette seg
2. bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
1. drive seg til det ytterste
2. arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
1. hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
2. velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
3. skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
Eksempel
- hvit skjorte;
- blendende hvitt tøy;
- det hvite papiret;
- smile med hvite tenner;
- servere fiskeboller i hvit saus;
- han ble helt hvit i håret på noen få måneder
om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
jamfør brun (2) og svart (2, 2)
Eksempel
- hvite kvinner fra Europa;
- den hvite befolkningen i Sør-Afrika
- brukt som substantiv:
  det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
Eksempel
- være hvit i ansiktet av sinne;
- holde så hardt at knokene blir hvite
om penger: tjent på lovlig vis;
til forskjell fra svart (2, 9)
Eksempel
- hvitt arbeid;
- svarte og hvite penger;
- legge til rette for hvit betaling
- brukt som adverb:
  betale hvitt;
  forbrukerne bør kjøpe varer og tjenester hvitt
brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
Eksempel
- hvit flytter kongen;
- hvits første trekk
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
Eksempel
- kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

det hvite i øynene
den hvite senehinnen
hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
gå hvit
om sjø eller bølger: ha skumtopper
sjøen går hvit
heise det hvite flagget
overgi seg
hvit brud
brud kledd i hvitt
hun skal stå hvit brud til sommeren
hvit elefant
noe dyrt og unyttig
hvit fisk
fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
hvit jul
jul med snø
hvit løgn
løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
nødløgn
hvit magi
hekseri og trolldom som ikke skader andre
hvit måned
måned uten alkoholbruk
hvit slavehandel
handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
hvit som et laken
svært blek
hun var hvit som et laken i ansiktet
hvitt brød
finbrød
hvitt flagg
parlamentærflagg
hvitt gull
legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
hvitt kjøtt
kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
på det hvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte en hvit pinn etter
oppgi som tapt;
gi opp håpet om

Artikkelside

underbeskjeftigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand av overskudd på arbeidskraft innenfor et område;

undersysselsetting

Artikkelside

underbemannet, underbemanna

adjektiv

Betydning og bruk

som har mindre arbeidskraft enn påkrevd eller påbudt

Eksempel

avdelingen er sterkt underbemannet

Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

arbeidskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

menneskeleg kapasitet til produksjon i samfunnet;
arbeidstakarar
Døme
- mangel på arbeidskraft;
- ufaglært arbeidskraft
kraft (1, 4) til å arbeide;
arbeidsevne
Døme
- bruke heile arbeidskrafta si på garden

Artikkelside

ukvalifisert

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er kvalifisert (1);
som ikkje er utdanna eller dugande nok;
ueigna, uskikka
Døme
- verksemda bruker ukvalifisert arbeidskraft;
- ho er ukvalifisert for stillinga
som ikkje byggjer på kunnskap eller erfaring
Døme
- han kjem med ukvalifiserte påstandar

Artikkelside

tvangsdirigering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme

tvangsdirigering av arbeidskraft, ny industri

Artikkelside

underskot, underskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

resultat der utgiftene er større enn inntektene
Døme
- rekneskapen viser eit underskot på 500 000 kr;
- bedrifta går med underskot;
- dekkje underskotet på statsbudsjettet
mindre mengd eller tal enn det som er venta eller som vil skape balanse;
skort
Døme
- det er underskot på arbeidskraft;
- ha underskot på søvn

Artikkelside

ustabil

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje held seg fast og stabil;

skiftande, ustadig, upåliteleg

Døme

ustabilt vêr;
ustabile tilhøve;
eit ustabilt fotballag;
ustabil arbeidskraft

Artikkelside

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

ha løyve, høve eller grunn til;
kunne, få
Døme
- om eg så må seie det;
- må eg låne pengar av deg?
- må eg kome inn?
vere nøydd til eller pliktig til;
skulle
Døme
- eg ville ikkje, men eg måtte;
- alle må levere skattemelding;
- du må stå opp no;
- det må gjerast;
- huset må byggjast om;
- det er fælt å måtte seie slikt;
- det må til;
- fleire bedrifter har måtta hente arbeidskraft utanlands
vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
Døme
- det måtte vere ein draum;
- du må vere sjuk;
- ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
- det måtte gå slik
om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
Døme
- du må sjå deg føre!
- du må finne deg ein plass;
- du må ikkje seie slikt!
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- måtte du aldri angre!
- må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

må hende
kan hende, kanskje
må tru
må vite
det gjekk ikkje fort, må tru;
må tru ho kjem?
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite

Artikkelside

utanlandsk, utalandsk

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller skriv seg frå utlandet

Døme

utanlandsk arbeidskraft;
ei kvinne av utanlansk opphav;
tusenvis av utanlandske turistar kjem til den vesle bygda kvart år

Artikkelside

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
- kvit skjorte;
- teikne på kvitt papir;
- det kvite huset;
- smile med kvite tenner;
- ete fiskebollar i kvit saus til middag;
- bli heilt kvit i håret
- - drivkvit
  - snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
jamfør brun (2, 2) og svart (2, 2)
Døme
- kvite menn frå Europa;
- det kvite mindretalet i Sør-Afrika
- brukt som substantiv:
  det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
- vere kvit av sinne;
- vere kvit og bleik av inneliv
om pengar: tent på lovleg måte;
til skilnad frå svart (2, 9)
Døme
- kvitt arbeid;
- svarte og kvite pengar
- brukt som adverb:
  betale kvitt;
  forbrukarane kjøper stadig fleire tenester kvitt
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
- kvit vinn med eit overraskande trekk;
- springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
- kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt;
gje opp vona om

Artikkelside

underbemanna

adjektiv

Tyding og bruk

som har mindre arbeidskraft enn påkravd eller påbode

Døme

helsevesenet er grovt underbemanna

Artikkelside

ulært

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje utdanna eller opplært;
ufaglært
Døme
- ulært arbeidskraft
ikkje innlært
Døme
- ulært stoff

Artikkelside

Resultater per side: