Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

hov 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Betydning og bruk

tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hovdyr

Eksempel

neshorn har også hover;
han havnet under hovene på hesten;
spikke hovene på en hest

Faste uttrykk

mannen med hoven
djevelen;
fanden (1

Nynorskordboka 1 oppslagsord

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr

Døme

spikke hovane på ein hest;
nashorn har òg hovar;
hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

mannen med hóven
fanden (1;
djevelen