Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

i samme slengen

Betydning og bruk

med det samme en er i gang;
på én gang;
samtidig;
Se: sleng
Eksempel
  • når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?

slenge 2

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, opprinnelig av slenge (1

Betydning og bruk

  1. hive på en kraftfull eller uvøren måte;
    Eksempel
    • hun slengte fra seg sekken i gangen;
    • de går og slenger med armene;
    • han slenger seg ned i en stol;
    • vi slengte oss over gjerdet;
    • de slengte seg om halsen på hverandre;
    • han slengte seg fra gren til gren
  2. sende (på slump)
    Eksempel
    • slenge i vei et skudd

Faste uttrykk

  • slenge dritt
    snakke fornærmende eller nedsettende
    • de satt og slengte dritt med hverandre;
    • vi slengte dritt til hverandre;
    • slenge dritt om sjefen
  • slenge seg med
    tilfeldig bli med andre
    • vil du slenge deg med på kino i kveld?

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse;
    kast, sving
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • sleng på bilen i en sving
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • hun har en egen sleng på navnetrekket
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Eksempel
    • bruke bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noe
    få skikk på noe;
    få dreis på noe
    • nå begynner vi å få sleng på sakene
  • i samme slengen
    med det samme en er i gang;
    på én gang;
    samtidig
    • når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?

Nynorskordboka 6 oppslagsord

i same slengen

Tyding og bruk

med det same ein er i gang;
på éin gong;
samstundes;
Sjå: sleng
Døme
  • dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med innverknad frå lågtysk slengen; opphavleg av slenge (1

Tyding og bruk

  1. hive på ein kraftfull eller uvyrden måte;
    Døme
    • han slengde jakka frå seg;
    • dei går og slengjer med armane;
    • ho slengjer seg ned i nærmaste stol;
    • keeperen slengde seg etter ballen;
    • guten slengde seg om halsen til mora;
    • han slengde seg frå grein til grein
  2. sende (på slump)
    Døme
    • slengje i veg eit skot

Faste uttrykk

  • slengje drit
    snakke fornærmande eller nedsetjande
    • dei sit berre og slengjer drit;
    • dei slengde drit til læraren;
    • ingen skal få slengje drit om far min!
  • slengje seg med
    tilfeldig følgje med andre
    • kan eg slengje meg med på turen?

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (1

Tyding og bruk

  1. slengjande rørsle;
    kast, sving
    Døme
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving
  2. særmerkt stil
    Døme
    • han har ein eigen sleng på handskrifta
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Døme
    • dei gjekk i bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noko
    få skikk på noko;
    få dreis på noko
    • no tek vi til å få sleng på sakene
  • i same slengen
    med det same ein er i gang;
    på éin gong;
    samstundes
    • dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen

slengen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som sleng eller slingrar;
    Døme
    • kjelken var slengen
  2. som slengjer bort sakene sine

bengel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og nederlandsk ‘stokk, kjepp’, samanheng med norrønt banga; jamfør banke (2

Tyding og bruk

  1. (lang og slengen) unggut;
  2. sleivete, rå unggut;

hengslete

adjektiv

Tyding og bruk

med slapp og slengen kroppshaldning;
Døme
  • ein lang, hengslete kar