Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

usett

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har blitt sett, oppdaget eller undersøkt
Eksempel
  • en tidligere usett planet;
  • landskapet var usett fram til det ble oppdaget på nittitallet
  • brukt som adverb:
    • kjøpe hus usett;
    • ta seg usett forbi noen

vandrestjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

umbra

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘skygge’

Betydning og bruk

  1. mørkt område i midten av solflekk
  2. skygge fra planet
  3. brunt til grønnlig fargestoff som lages av bergarter med jern, mangan og silikater

Tellus

egennavn

Opphav

navn på romersk fruktbarhetsgudinne

Betydning og bruk

astronomisk betegnelse på jorda som planet

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane omkring en planet;
    Eksempel
    • jorda har én måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er mer eller mindre synlig på himmelen
    Eksempel
    • månen har en middelavstand på 384 402 km fra jorda;
    • månen er i ne;
    • voksende måne
  3. noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
    Eksempel
    • begynnende måne;
    • han har begynt å få måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
  • se ut som en har falt ned fra månen
    se svært forundret ut
  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende

omløpshastighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hastighet som for eksempel en planet har i omløpet sitt

organisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør organ

Betydning og bruk

  1. som hører til dyre- eller planteriket;
    Eksempel
    • organisk avfall;
    • en planet uten organisk liv
  2. i kjemi: som inneholder karbonforbindelser;
    Eksempel
    • organisk kjemi
  3. i medisin: som gjelder et organ (1) i kroppen
    Eksempel
    • organisk sykdom
  4. som er en harmonisk og naturlig del av en større helhet
    Eksempel
    • forfatterskapet danner et organisk hele

satellitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘vaktpost, drabant’

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane rundt en planet;
    Eksempel
    • månen er en satellitt til jorda
  2. objekt som er plassert i bane rundt et himmellegeme;
    Eksempel
    • amerikanerne skjøt opp en ny satellitt i går;
    • kringkasting via satellitt
  3. enhet eller geografisk område som er styrt av andre
    Eksempel
    • fordele arbeidplasser mellom en sentral i Oslo og en satellitt et annet sted

klode

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk klot ‘klump’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en liten klode i universet
  2. i bestemt form: planeten menneskene bor på;
    planeten Tellus, jordkloden
    Eksempel
    • navnet er kjent over hele kloden

drabant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tsjekkisk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: livvakt hos en fyrste
  2. måne til en planet;

Nynorskordboka 27 oppslagsord

vandrestjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vindskeive linjer

Tyding og bruk

i geometri: rette linjer som ikkje ligg i det same planet (2;
Sjå: vindskeiv

vindskeiv 1

adjektiv

Opphav

av vind (2

Tyding og bruk

ikkje bein eller flat;
vriden, skeiv
Døme
  • ein vindskeiv planke

Faste uttrykk

  • vindskeive linjer
    i geometri: rette linjer som ikkje ligg i det same planet (2

umbra

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘skugge’

Tyding og bruk

  1. mørkt område i ein solflekk
  2. skugge frå planet
  3. brunt til grønleg fargestoff laga av bergarter med jern, mangan og silikat

Tellus

eigennamn

Opphav

namn på romersk fruktbarheitsgudinne

Tyding og bruk

astronomisk nemning på jorda som planet

usett

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har vorte sett, oppdaga eller undersøkt
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein tidlegare usett planet;
    • det usette landskapet
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • landskapet var tidlegare usett;
    • desse planetane har vore usett fram til no
  • brukt som adverb:
    • kjøpe hus usett;
    • kome seg usett inn i bygget

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

inklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inclinare; jamfør inklinere

Tyding og bruk

  1. i astronomi: vinkel mellom bana (1 til ein planet og jordbana
  2. i geofysikk: vinkel mellom magnetfeltet til jorda og horisontalplanet

ekliptikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk ekleiptikos

Tyding og bruk

i bunden form eintal: bana sola følgjer over himmelen i løpet av eit år, sett frå jorda;
skjeringslinje mellom planet til jordbana og himmelkula