Bokmålsordboka
planet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en planet | planeten | planeter | planetene |
Opphav
norrønt planéta; fra gresk ‘vandrer’Betydning og bruk
- himmellegeme som går rundt en stjerne og får lys fra den
Eksempel
- få en ball midt i planeten