Bokmålsordboka
panne 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en panne | pannen | panner | pannene |
| hunkjønn | ei/en panne | panna | ||
Opphav
samme opprinnelse som panne (1Betydning og bruk
øverste og fremste del av hodet
Eksempel
- rynke pannen;
- hun slo seg for pannen