Bokmålsordboka
skalle 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skalle | skallen | skaller | skallene |
Opphav
norrønt skalliBetydning og bruk
- panne (2, (for)hode
Eksempel
- være rynket i skallen;
- flytte brillene opp i skallen;
- ha lite vett i skallen
- støt, puff med pannen
Eksempel
- gi noen en skalle
- tørr, steinet jordrygg
- banke, grunne i sjøen