Bokmålsordboka
måne
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en måne | månen | måner | månene |
Opphav
norrønt mániBetydning og bruk
- himmellegeme som går i bane omkring en planet;
Eksempel
- jorda har én måne, mens Jupiter har tretten
- noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
Eksempel
- begynnende måne;
- han har begynt å få måne
Faste uttrykk
- mannen i månenmenneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
- se ut som en har falt ned fra månense svært forundret ut
- tegn i sol og månetegn som tyder på at noe kommer til å hende