Bokmålsordboka
fullmåne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fullmåne | fullmånen | fullmåner | fullmånene |
Betydning og bruk
- måne der en ser hele sirkelen opplyst
- tid da det er fullmåne (1)
Eksempel
- første fullmåne etter vårjevndøgn;
- det er fullmåne