Artikkelside

Nynorskordboka

inklinasjon

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein inklinasjoninklinasjoneninklinasjonarinklinasjonane

Opphav

frå latin , av inclinare; jamfør inklinere

Tyding og bruk

  1. i astronomi: vinkel mellom bana (1 til ein planet og jordbana
  2. i geofysikk: vinkel mellom magnetfeltet til jorda og horisontalplanet