Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

Ng

forkorting

Betydning og bruk

om eldre forhold: forkorting for skolekarakteren nokså godt
Artikkelside

qigong

substantiv hankjønn

Uttale

tsjigo´ng

Opphav

fra (primært han-)kinesisk

Betydning og bruk

kinesisk bevegelse-, puste- og meditasjonsteknikk basert på ideen om livskraften qi
Artikkelside

pardong

substantiv hankjønn

Uttale

pardåˊ; pardåˊng

Opphav

fra fransk, av latin per ‘gjennom’ og donare ‘gi’; jamfør norrønt pardun

Betydning og bruk

ettergivelse (1) av straff;
benådning, nåde
Eksempel
  • her gis ingen pardong;
  • uten pardong
Artikkelside

nokså

adverb

Betydning og bruk

til en viss grad;
ganske, temmelig
Eksempel
  • han så nokså frisk ut;
  • det var nokså mange på møtet

Faste uttrykk

  • nokså godt
    om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
    jamfør nogen;
    forkortet Ng
Artikkelside

nogen

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av nogenlunde; eldre form av noenlunde

Betydning og bruk

om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
jamfør nokså godt;
forkortet Ng
Artikkelside

nokså godt

Betydning og bruk

om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
jamfør nogen;
forkortet Ng;
Se: nokså
Artikkelside

nasal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av nasal (2

Betydning og bruk

språklyd som blir laget ved at lufta strømmer ut bare eller i hovedsak gjennom nesen;
Eksempel
  • ‘m’, ‘n’ og ‘ng’ er nasaler
Artikkelside

sonant

substantiv hankjønn

Opphav

latin av sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

språklyd som kan danne stavelse alene eller er kjernen i en stavelse (om vokalene og l, r, m, n, ng)
Artikkelside

seng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Betydning og bruk

  1. møbel til å sove eller hvile på, i
    Eksempel
    • dele seng;
    • legge seg på senga;
    • et hotell med 100 senger – plass til hundre overnattingsgjester;
    • være i seng – ha lagt seg;
    • gå til sengs – legge seg;
    • ligge til sengs
  2. Eksempel
    • lage en seng av granbar;
    • moseseng
    • underlag, for eksempel i matretter
      • potetseng, salatseng
  3. bed, hageseng
    Eksempel
    • så én seng med gulrot og én med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    ligge, ha samleie med
  • holde senga
    være sengeliggende
  • ta en på senga
    besøke en før en har stått opp; i overført betydning: overrumple en
  • være oven senge
    være oppe av senga, på beina, ikke sengeliggende
Artikkelside

balkong

substantiv hankjønn

Uttale

balkoˊng

Opphav

av fransk balcon; opprinnelig gammelhøytysk balko ‘bjelke’

Betydning og bruk

  1. utbygg på yttervegg på hus (over første etasje) som bæres av bjelke (1) eller konsoll (1);
    jamfør veranda, altan og terrasse
    Eksempel
    • gå ut på balkongen
  2. galleri i kinosal, teatersal og lignende
    Eksempel
    • sitteplass på første balkong
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

Ng

forkorting

Tyding og bruk

om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren nokså godt
Artikkelside

qigong

substantiv hankjønn

Uttale

tsjigo´ng

Opphav

frå (primært han)-kinesisk

Tyding og bruk

kinesisk meditasjons-, rørsle- og pusteteknikk basert på ideen om livskrafta qi
Artikkelside

pardong

substantiv hankjønn

Uttale

pardåˊ; pardåˊng

Opphav

frå fransk, av latin per ‘gjennom’ og donare ‘gje’; jamfør norrønt pardun

Tyding og bruk

ettergjeving (1) av straff;
nåde, tilgjeving,
Døme
  • dei gav ingen pardong;
  • utan pardong
Artikkelside

nokså godt

Tyding og bruk

om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
forkorta Ng;
Sjå: nokso
Artikkelside

nokså, nokso

adverb

Tyding og bruk

til ein viss grad;
temmeleg, tolleg;
Døme
  • hesten er nokså stor;
  • eg er nokså frisk;
  • det varte nokså lenge;
  • det kom nokså mange på møtet

Faste uttrykk

  • nokså godt
    om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
    forkorta Ng
Artikkelside

nasal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av nasal (2

Tyding og bruk

språklyd som blir laga ved at lufta strøymer ut berre, eller i hovudsak, gjennom nasen;
Døme
  • 'm', 'n' og 'ng' er nasalar
Artikkelside

sonant

substantiv hankjønn

Opphav

latin presens partisipp av sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

språklyd som kan danne ei staving aleine, eller er kjernen i ei staving
Døme
  • vokalane og konsonantlydane l, m, n, ng og r er sonantar
Artikkelside

seng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • barneseng;
    • dobbelseng;
    • himmelseng;
    • køyeseng;
    • dele seng;
    • leggje seg på senga;
    • hotellet har 100 senger – plass til 100 overnattingsgjester;
    • vere i seng – ha lagt seg;
    • gå i seng, til sengs – leggje seg;
    • vere oppe av senga – vere på føtene;
    • dele bord og seng – sjå bord (2, 1)
  2. over- eller underbreisle
  3. Døme
    • lage ei seng av granbar
  4. bed;
    Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje, ha samleie med (nokon)
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
  • ta einkvan på senga
    vitje nokon før vedkomande har stått opp; overrumple
Artikkelside

balkong

substantiv hankjønn

Uttale

balkoˊng

Opphav

av fransk balcon; opphavleg gammalhøgtysk balko ‘bjelke’

Tyding og bruk

  1. utbygg på yttervegg på hus (over første høgda) som bli bore av bjelke (1) eller konsoll (1);
    jamfør veranda, altan og terrasse
    Døme
    • gå ut på balkongen
  2. galleri i kinosal, teatersal og liknande
    Døme
    • sitjeplass på første balkong
Artikkelside