Bokmålsordboka
terrasse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en terrasse | terrassen | terrasser | terrassene |
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’Betydning og bruk
- naturlig eller opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
- uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;jamfør terrassehus
Eksempel
- sitte på terrassen;
- nyte utsikten fra terrassen
- uteplass på flatt tak;jamfør takterrasse