Bokmålsordboka
bjelke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bjelke | bjelken | bjelker | bjelkene |
Opphav
norrønt bjalkiBetydning og bruk
- konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som bærer et gulv og/eller tjener som feste for et tak
Eksempel
- bærende bjelke;
- bjelkene som bærer gulvet og taket
- skurdlast (1) med (tilnærmet) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt
Faste uttrykk
- se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget(etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store