Bokmålsordboka
pardong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pardong | pardongen | pardonger | pardongene |
Uttale
pardåˊ; pardåˊngOpphav
fra fransk, av latin per ‘gjennom’ og donare ‘gi’; jamfør norrønt pardunBetydning og bruk
ettergivelse (1) av straff;
benådning, nåde
Eksempel
- her gis ingen pardong;
- uten pardong