Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
57 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
uskyldig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uten skyld
Eksempel
være helt
uskyldig
i noe
;
angrepet rammet uskyldige mennesker
brukt som adverb:
bli uskyldig dømt
moralsk ren
;
troskyldig
,
naiv
(1)
,
ufordervet
Eksempel
uskyldig som et barn
;
se på noen med uskyldig blikk
uskadelig
,
ufarlig
,
harmløs
Eksempel
et
uskyldig
nytelsesmiddel
;
en
uskyldig
spøk
Artikkelside
troskyldighet
,
truskyldighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
troskyldig
eller naiv
Eksempel
gjøre noe i all
troskyldighet
Artikkelside
enfoldig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
einfaldr
, ‘som er sammenfoldet én gang’
,
jamfør
-foldig
;
av
foreldet
adjektivisk
enfold
‘usammensatt’
Betydning og bruk
troskyldig
,
naiv
(1)
,
ubegavet
Eksempel
enfoldige
spørsmål
;
hun virket temmelig
enfoldig
Artikkelside
nyttig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nýtr
‘nyttig, brukbar, dyktig’
Betydning og bruk
som gjør eller er til
nytte
(
1
I
, 2)
eller hjelp
;
gagnlig
Eksempel
han er en
nyttig
person for klubben
;
en
nyttig
oppfinnelse
;
nyttige
opplysninger
som etterledd i ord som
allmenn-nyttig
matnyttig
Faste uttrykk
gjøre seg nyttig
hjelpe til
nyttig idiot
naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
Betydning og bruk
som har stor masse
;
fet
(2)
,
omfangsrik
Eksempel
en tykk unge
;
ha tykke fingre
;
magen har blitt tykkere i det siste
;
jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
med stor
tykkelse
;
med stort
tverrmål
Eksempel
isen er mange meter tykk
;
huset har tykke vegger
;
støvet lå i tykke lag
;
lese en tykk bok
;
smøre et tykt lag med smør
;
ha tykke briller
som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre
;
tett
(3)
Eksempel
tykt hår
;
gå inn i tykkeste skogen
;
bo midt i tykke byen
som er framstilt av grove og varme materialer
Eksempel
ta på seg en tykk genser
;
pakke med seg tykke sokker
om væske: som renner sakte
;
tyktflytende
Eksempel
tykk olje
;
gjøre sausen tykkere
om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom
;
kompakt
(1)
Eksempel
tykk luft
;
tykk røyk
;
tåka var tykk som grøt
om stemme: som skurrer eller låter urent
Eksempel
være tykk i målet
;
stemmen hans var tykk av gråt
om talemål:
utpreget
,
folkelig
(2)
Eksempel
prate en tykk dialekt
;
ha en tykk aksent
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum
(1)
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup
;
få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside
gudsord fra landet
Betydning og bruk
naiv, uerfaren person
;
Se:
gudsord
,
land
Artikkelside
nyttig idiot
Betydning og bruk
naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
;
Se:
nyttig
Eksempel
lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet
Artikkelside
tro på julenissen
Betydning og bruk
være naiv
;
Se:
julenisse
Artikkelside
land
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
land
Betydning og bruk
del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
Eksempel
tørt land
;
dra båten på
land
;
legge til
land
;
få land i sikte
;
inne ved land
geografisk og politisk enhet
;
rike, stat
Eksempel
vårt
lands
historie
;
alle landene i Europa
;
fattige land
;
land
og folk
som etterledd i ord som
fødeland
industriland
naboland
utland
grissgrendt område
;
landsbygd
;
til forskjell fra
by
(
1
I)
Eksempel
bo på
landet
;
tilbringe alle feriene på landet
;
konflikten mellom by og land
dyrket jord
eller
mark
;
jordeiendom
Eksempel
rydde nytt
land
som etterledd i ord som
potetland
åkerland
jordbunn,
grunn
(
1
I
, 1)
;
landskap, terreng
;
område
Eksempel
fruktbart
land
;
flatt
land
som etterledd i ord som
flatland
høyland
lavland
innland
omland
forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
Eksempel
barndommens land
Faste uttrykk
bryte/erobre/vinne nytt land
gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
maleren bryter nytt land
;
sjefen har erobret nytt land
;
et siste forsøk på å vinne nytt land
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikke til å tro
gudsord fra landet
naiv, uerfaren person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøte
hale/dra i land
få i stand til slutt
;
berge
dra i land en avtale
;
de halte seieren i land
her til lands
her i landet
i land
på landjorda
ta arbeid i land etter noen år til sjøs
opp på eller inn til land
hoppe i land fra båten
;
vrakgods som driver i land
land og strand
indre og ytre strøk
;
mange steder
;
hele landet
dra
land
og strand rundt
på land
på landjorda
arbeide både til sjøs og på land
ro seg i land
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
se land
se enden på et langvarig arbeid
eller lignende
til lands
inn til land
;
i land
(2)
her skal gassen føres til lands
på landjorda
;
på land
vindmøller til havs og til lands
vite hvor landet ligger
forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside
julenisse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(person utkledd som) gammel mann med hvitt skjegg og rød drakt som dukker opp i jula og gir gaver til barna
Faste uttrykk
tro på julenissen
være naiv
Artikkelside
Nynorskordboka
29
oppslagsord
fjott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
fjot
;
truleg
samanheng
med
lågtysk
fudde
‘fille’
Tyding og bruk
usjølvstendig og naiv person
;
mehe
,
dott
(4)
,
dust
(
2
II)
Døme
han er ein fjott
;
einfaldige fjottar
;
din fjott!
Artikkelside
uskuldig
,
uskyldig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan
skuld
(1)
, skuldlaus
Døme
bli kjend
uskuldig
i ranet
;
åtaket ramma uskuldige menneske
brukt som adverb:
bli uskuldig dømd
moralsk rein
;
truskuldig
,
naiv
(1)
,
uforderva
Døme
uskuldig
som eit barn
;
sjå på nokon med eit uskuldig blikk
uskadeleg
,
ufarleg
,
harmlaus
Døme
ein
uskuldig
spøk
;
ei
uskuldig
liding
Artikkelside
truen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tru
(
2
II)
og
tru
(
3
III)
;
jamfør
trugen
Tyding og bruk
trufast
,
tru
(
2
II
, 1)
,
trugen
,
trudd
Døme
ein truen tenar
;
vere truen mot nokon
godtruen
,
naiv
(1)
brukt som etterledd i samansetningar: som trur slik som førsteleddet seier
i ord som
godtruen
illtruen
lettruen
mistruen
rettruen
Artikkelside
truskuld
,
truskyld
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
truskuldig
eller naiv
Døme
barnleg
truskuld
;
seie noko i rein truskuld
Artikkelside
einfaldig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
einfaldr
, ‘som er folda saman éin gong’
,
jamfør
-faldig
;
av forelda adjektivisk
enfold
‘usamansett’
Tyding og bruk
truskuldig
,
naiv
;
uvitande
Døme
einfaldig som eit barn
;
einfaldige spørsmål
Artikkelside
pueril
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
puer
‘barn, gut’
Tyding og bruk
barnsleg og truskuldig
;
naiv
(1)
,
einfaldig
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
som har stor masse
;
feit
(2)
,
omfangsrik
Døme
ein tjukk stolpe
;
ha tjukke fingrar
;
låra har vorte tjukkare i det siste
;
eg likar å vere litt tjukk
med stor
tjukn
(1)
;
med stort
tverrmål
Døme
isen er fleire meter tjukk
;
huset har tjukke vegger
;
lese ei tjukk bok
;
støvet låg i tjukke lag oppå skapet
;
leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva
;
ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks
eller
står tett saman
;
tett
(3)
Døme
tjukt gras
;
gå inn i tjukke skogen
;
bu midt i tjukke byen
;
det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
kle på seg ei tjukk jakke
;
pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt
;
tjuktflytande
Døme
tjukk måling
;
gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
tjukk luft
;
tjukk røyk
;
skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
vere tjukk i mælet
;
røysta vart tjukk av gråt
om talemål:
utprega
,
folkeleg
(2)
Døme
prate eit tjukt sognemål
;
ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
Faste uttrykk
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
nyttig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýtr
‘nyttig’
Tyding og bruk
som gjer eller er til
nytte
(
1
I
, 2)
eller hjelp
;
gagnleg
(1)
Døme
ein nyttig samfunnsborgar
;
ei nyttig oppfinning
;
ho gjev alltid nyttige råd
som etterledd i ord som
matnyttig
nevenyttig
Faste uttrykk
gjere seg nyttig
hjelpe til
nyttig idiot
naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane
Artikkelside
land
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
land
Tyding og bruk
del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
Døme
tørt land
;
båten la frå land
;
dra båten på land
;
ro til land
;
inne ved land
geografisk og politisk eining
;
rike, stat
Døme
her i landet
;
dei afrikanske landa
;
rike land
;
land og folk
som etterledd i ord som
fedreland
granneland
industriland
utland
grisgrendt område
;
landsbygd
;
til skilnad frå
by
(
1
I
, 1)
Døme
bu på landet
;
flytte frå landet til byen
;
gjensidig forståing mellom by og land
dyrka jordstykke eller mark
;
jordeigedom
Døme
dei busette seg og rydda nytt land
som etterledd i
potetland
åkerland
jordbotn,
grunn
(
1
I
, 1)
;
terreng, lende
;
område
Døme
fruktbart land
som etterledd i ord som
flatland
høgland
innland
lågland
omland
førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
Døme
barndomens land
Faste uttrykk
bryte/erobre/vinne nytt land
gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land
;
musikken erobrar nytt land
;
forskarane vann nytt land for vitskapen
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikkje til å tru
gudsord frå landet
naiv, urøynd person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøyte
hale/dra i land
få i stand til sist
;
berge
hale i land sigeren
;
dei drog prosjektet i land
her til lands
her i landet
i land
på landjorda
ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
opp på eller inn til land
hoppe i land frå båten
;
vrakgods som driv i land
land og strand
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
fare land og strand rundt
på land
på landjorda
forsøpling både i havet og på land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
sjå land
sjå enden på eit langvarig arbeid
eller liknande
ta land
om båt: nå stranda
til lands
inn til land
;
i land
(2)
kome seg til lands
på landjorda
;
på land
trafikken til lands, til sjøs og i lufta
vite kvar landet ligg
skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside
julenisse
,
jolenisse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(person utkledd som) gammal mann med kvitt skjegg og raud drakt som dukkar opp i jula og gjev gåver til barna
Faste uttrykk
tru på julenissen
vere naiv
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100