Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
422 treff

Bokmålsordboka 188 oppslagsord

M 1, m 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor M;
  • liten m;
  • m kommer før n i alfabetet;
  • m er en nasal språklyd
Artikkelside

M 2

forkorting

Betydning og bruk

om eldre forhold: forkorting for skolekarakteren ‘meget godt’;
jamfør meget (1
Eksempel
  • hun fikk M i norsk
Artikkelside

M 3

symbol

Betydning og bruk

  1. romersk talltegn for 1000
  2. symbol for mach og machtall
  3. symbol for mega- (1)
Artikkelside

stavelsesbærende, stavingsbærende

adjektiv

Betydning og bruk

som utgjør kjerne i en stavelse (1);
Eksempel
  • vokaler er som regel stavelsesbærende;
  • konsonanten ‘m’ er stavelsesbærende i svarordet ‘mhm’
Artikkelside

øvelse 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særskilt distanse, teknikk eller disiplin som det konkurreres i innenfor en idrett
Eksempel
  • delta i ulike alpine øvelser;
  • stevnets første øvelse var 110 m hekk
Artikkelside

forfølgelsesritt, forfølgningsritt, forfølgingsritt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

baneritt der to konkurrenter starter på hver sin side av banen
Eksempel
  • 4000 m forfølgelsesritt
Artikkelside

zoom

substantiv hankjønn

Uttale

so´m eller  su´m

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

det å forstørre eller forminske et utsnitt i en kameralinse eller på en digital skjerm slik at en får en optisk opplevelse av å se utsnittet fra ulike avstander;
det å endre brennvidde
Eksempel
  • optisk zoom;
  • kameraet har kraftig zoom;
  • manipulere et bilde ved hjelp av zoom
Artikkelside

wagneritt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske gruvelederen F.M. von Wagner, 1768–1851

Betydning og bruk

sjeldent, krystalliserende mineral
Artikkelside

farad

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den engelske fysikeren M. Faraday, 1791–1867

Betydning og bruk

målenhet for elektrisk kapasitans;
symbol F
Eksempel
  • 1 farad = 1 coulomb/volt
Artikkelside

stiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Eksempel
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Eksempel
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Eksempel
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Eksempel
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Eksempel
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Eksempel
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Eksempel
    • være stri og stiv
  8. Eksempel
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Eksempel
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Eksempel
    • vi satt stille i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

Nynorskordboka 234 oppslagsord

M 1, m 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor M;
  • liten m;
  • m kjem før n i alfabetet;
  • m er ein nasal språklyd
Artikkelside

M 2

forkorting

Tyding og bruk

om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren ‘mykje godt’
Døme
  • ho fekk M i norsk
Artikkelside

M 3

symbol

Tyding og bruk

  1. romersk talteikn for 1000
  2. symbol for mach og machtal
  3. symbol for mega- (1)
Artikkelside

kven 2

pronomen

Opphav

norrønt hverr, akkusativ eintal m hvern; jamfør kva

Tyding og bruk

særleg om personar:
  1. brukt som substantivisk spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kven er det?
    • kven har gjort det?
    • kven såg du?
    • kven skal du til?
    • kven sitt hus er det?
    • kven (var det) som kom?
  2. brukt som substantivisk spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho visste kven syndaren var
  3. brukt som ubunde relativord:
    Døme
    • spør kven du vil;
    • kurset er for kven som helst – for alle
Artikkelside

zoom

substantiv hankjønn

Uttale

so´m eller  su´m

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

det å forstørre eller forminske eit utsnitt i ei kameralinse eller på ein digital skjerm slik at ein får ei optisk oppleving av å sjå utsnittet frå ulike avstandar;
det å endre brennvidd
Døme
  • optisk zoom;
  • kameraet har kraftig zoom;
  • manipulere eit bilete ved hjelp av zoom
Artikkelside

wagneritt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske gruveleiaren F.M. von Wagner, 1768–1851

Tyding og bruk

sjeldsynt, krystalliserande mineral
Artikkelside

farad

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den engelske fysikaren M. Faraday 1791–1867

Tyding og bruk

måleining for elektrisk kapasitans;
symbol F
Døme
  • 1 farad = 1 coulomb/volt
Artikkelside

velling

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt vellingr m; av velle (1

Tyding og bruk

  1. suppe av gryn eller mjøl kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • velling med flatbrød til
  2. flytande masse

Faste uttrykk

  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
Artikkelside

omsyn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ha tanke på noko eller ta det med i vurderinga
    Døme
    • det er mange omsyn å ta
  2. omhug, omtanke
    Døme
    • vise omsyn

Faste uttrykk

  • av omsyn til
    på grunn av
    • utsetje turen av omsyn til vêret
  • med omsyn til
    når det gjeld;
    forkorta m.o.t.
    • store skilnader med omsyn til alder og røynsle
  • ta omsyn til
    • ta med i vurderinga;
      la seg påverke av
      • ta omsyn til dei særeigne tilhøva i landet vårt
    • fare omsynsfullt fram
      • lære å ta omsyn til kvarandre
Artikkelside

hall 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hallr m

Tyding og bruk

  1. hallande, skakk eller skeiv stilling
    Døme
    • stå på hall
  2. stad som hallar;
    jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
    Døme
    • frampå hallet mot sjøen
Artikkelside