Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
435 treff
Bokmålsordboka
194
oppslagsord
M
1
I
,
m
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
m
Eksempel
stor M
;
liten m
;
m kommer før n i alfabetet
;
m er en nasal språklyd
Artikkelside
M
2
II
forkorting
Betydning og bruk
om eldre forhold:
forkorting
for skolekarakteren ‘meget godt’
;
jamfør
meget
(
1
I)
Eksempel
hun fikk M i norsk
Artikkelside
M
3
III
symbol
Betydning og bruk
romersk talltegn for 1000
symbol for
mach
og
machtall
symbol for
mega-
(1)
Artikkelside
stiv kuling
Betydning og bruk
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
;
Se:
kuling
,
stiv
Artikkelside
med påholden penn
Betydning og bruk
Se:
penn
,
påholden
med hånden på pennen mens en annen skriver under for en
;
forkortet
m.p.p.
under styring fra andre
Eksempel
talen er skrevet med påholden penn
Artikkelside
utfor
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jamfør
super-G
;
fartspreget alpin skiøvelse som kjøres i en avmerket løype med høydeforskjell på opptil 1100
m
Eksempel
vinne
utfor
i årets NM
;
bli nummer tre i
utfor
Artikkelside
titusenmeter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
løpsdistanse på 10 000
m
i friidrett og lengdeløp på skøyter
Eksempel
sette verdensrekord på
titusenmeter
Artikkelside
sonant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
sonare
‘lyde’
Betydning og bruk
språklyd som kan danne en stavelse alene,
eller
er kjernen i en stavelse
Eksempel
vokalene og konsonantlydene l, m, n, ng og r er sonanter
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
av
staffa
‘stigbøyle’
;
opprinnelig
germansk
‘trinn’
Betydning og bruk
om eldre forhold: (ridende) ilbud,
kurer
lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen
;
jamfør
stafettløp
Eksempel
vinne 4 × 100 m
stafett
;
løpe
stafett
i overført betydning
: oppdrag, budskap
eller lignende
som leveres videre i ubrutt rekke
Eksempel
den nye lederen skal føre stafetten videre
;
byggeprosessen har vært en stafett
stafettpinne
Eksempel
føre
stafetten
videre
;
miste
stafetten
Artikkelside
med omsyn til
Betydning og bruk
når det gjelder
;
med hensyn til
;
forkortet
m.o.t.
;
Se:
omsyn
Artikkelside
Nynorskordboka
241
oppslagsord
M
1
I
,
m
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
m
Døme
stor M
;
liten m
;
m kjem før n i alfabetet
;
m er ein nasal språklyd
Artikkelside
M
2
II
forkorting
Tyding og bruk
om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren ‘mykje godt’
Døme
ho fekk M i norsk
Artikkelside
M
3
III
symbol
Tyding og bruk
romersk talteikn for 1000
symbol for
mach
og
machtal
symbol for
mega-
(1)
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
, opphavleg
komparativ
av
norrønt
und
‘under’
Tyding og bruk
på undersida av
;
nedanfor
,
innunder
(2)
Døme
dei bur to etasjar under meg
;
liggje under senga
;
krype under bordet
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under taket
;
symje under vatn
;
ha fast grunn under føtene
med lågare tal eller verdi enn
;
mindre eller færre enn
;
motsett
over
(1)
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
selje noko under innkjøpspris
på baksida eller innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko under kleda
;
halde ei mappe under armen
;
ha på ei tynn trøye under jakka
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet
;
sitje under treet
innanfor tidsrommet av
;
samstundes med, i løpet av
Døme
leve under krigen
;
skaden skjedde under flyttinga
;
halde seg taus under middagen
som høyrer til
;
styrt av,
underordna
(2)
Døme
stå under kommandoen hennar
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer under eit anna departement
utsett for
;
følgd av
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
arbeide under press
;
leve under elendige tilhøve
til gjenstand for
;
underlagd
Døme
halde nokon under oppsikt
;
lova er under revisjon
;
kome under tilsyn av lege
;
saka er under behandling
kjend ved
;
knytt til
Døme
gå under namnet Gulosten
;
skrive under pseudonym
Faste uttrykk
gå under
søkke; øydeleggjast
gå under jorda
gøyme seg
;
gå i skjul
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
liggje under
liggje dårlegast an i tevling
;
liggje etter
;
motsett
leie
(
3
III
, 5)
liggje under med to mål til pause
seks fot under
i grava
ho gjev seg ikkje før ho ligg seks fot under
Artikkelside
usæl
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
úsæll
;
same opphav som
ussel
og
samanheng
med
vesal
Tyding og bruk
utriveleg
,
motbydeleg
;
uhyggjeleg
Døme
usæl mat
;
usælt vêr
;
usæle tilstandar
;
det såg så usælt ut
;
ei usæl tidend
;
få ein usæl død
–
ein brå død, ein udød
ulykksalig
Døme
den usæle hendinga, ferda, dagen
ulykkeleg
,
uglad
,
sorgfull
Døme
bli usæl av noko
;
usæl kjærleik
arm
(
2
II)
,
ynkverdig
Døme
usæle meg!
usæl den som …
–
m a i eldre bibelmål
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
titusenmeter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
løpsdistanse på 10 000
m
i friidrett og lengdeløp på skeiser
Døme
setje verdsrekord på titusenmeter
Artikkelside
tjug
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
tigr
m
,
tugr
m
‘mengd på ti’
Tyding og bruk
(mengd på) 20 stykke
;
sneis
(
2
II)
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
av
staffa
‘stigbøyel’
;
opphavleg frå
germansk
‘steg’
Tyding og bruk
om eldre forhold: (ridande) ilbod,
kurer
lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen
;
jamfør
stafettløp
Døme
springe stafett
;
vinne 4 x 100 m stafett
i
overført tyding
: oppdrag, bodskap
eller liknande
som blir levert vidare i ubroten rekkje
Døme
den nye boka skal ta stafetten vidare
;
han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
stafettpinne
Døme
føre stafetten vidare
;
miste stafetten
Artikkelside
temmeleg
adverb
Opphav
lågtysk
tem
(
m
)
eliken
‘høveleg’
Tyding og bruk
i stor mon
;
ganske, nokså
Døme
ein
temmeleg
stor auke
;
bli
temmeleg
flau
;
ho et
temmeleg
lite
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100