Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
123 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen;
    • gjøre vinkelen litt rettere;
    • velge den retteste veien
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig
Artikkelside

etterlevelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å etterleve;
det å følge eller rette seg etter lover, regler, retningslinjer eller lignende
Eksempel
  • etterlevelse av påbudene;
  • de arbeider med bedre etterlevelse av regelverket
Artikkelside

traktering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av traktere

Betydning og bruk

  1. det å servere eller bli servert mat;
    Eksempel
    • være opptatt med traktering av gjestene
  2. det å mestre noe;
    jamfør traktere (3)
    Eksempel
    • hans traktering av tangentene lover bra
Artikkelside

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside

villnis

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. tett og ugjennomtrengelig kratt, buskas eller småskog
    Eksempel
    • gjemme seg i villniset i hagen
  2. i overført betydning: uoversiktlig og innviklet materie
    Eksempel
    • et villnis av lover og regler
Artikkelside

velregulert

adjektiv

Opphav

jamfør regulere

Betydning og bruk

ordnet på en god måte gjennom lover og regler
Eksempel
  • et velregulert arbeidsliv
Artikkelside

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder fysikk (1)
    Eksempel
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjelder eller samsvarer med naturlovene
    Eksempel
    • fysiske lover
  3. som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • være fysisk til stede;
    • bli kjent med nye fysiske omgivelser;
    • møte en fysisk hindring;
    • foretrekke fysiske møter framfor digitale
  4. som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
    Eksempel
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærhet;
    • fysisk og psykisk helse;
    • være i god fysisk form;
    • være utsatt for fysisk vold;
    • bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
    • legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
    • spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • møtes fysisk;
      • en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • fysisk person
    i jus: person i vanlig forstand;
    til forskjell fra juridisk person
  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig
Artikkelside

storsamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

menneskene i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende);
Artikkelside

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgerlig’; av civis ‘borger’

Betydning og bruk

  1. uten tilknytning til militæret (1
    Eksempel
    • de sivile myndigheter ledet hjelpearbeidet sammen med de militære;
    • han var i Forsvaret før, men nå har han en sivil jobb
  2. ikke i uniform
    Eksempel
    • gå i sivilt antrekk
  3. som ikke gjelder kriminalitet
    Eksempel
    • en sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp
Artikkelside

uthuling, utholing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å hule ut (2) eller svekke
    Eksempel
    • en uthuling av lover og bestemmelser
  2. hull, renne eller lignende som er hulet ut
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen;
    • stikke ut ein rettare trasé;
    • dei kom ikkje den rettaste vegen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. om maske (2: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida;
    til skilnad frå vrang (2)
    Døme
    • strikke rette og vrange masker
  5. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  6. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  7. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  8. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  9. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
    • det du seier, er rett og slett løgn
  • rett som det var
    med eitt;
    brått
Artikkelside

etterleving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å etterleve;
det å følgje eller rette seg etter lover, reglar, retningslinjer eller liknande
Døme
  • etterleving av påboda;
  • dei arbeider med betre etterleving av regelverket
Artikkelside

villnis

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. tett og ugjennomtrengjeleg kratt, buskas eller småskog
    Døme
    • rydde opp i villniset i hagen
  2. i overført tyding: uoversynleg og innvikla materie
    Døme
    • eit villnis av lover og reglar
Artikkelside

velregulert

adjektiv

Opphav

jamfør regulere

Tyding og bruk

ordna på ein god måte gjennom lover og reglar
Døme
  • eit velregulert samfunn
Artikkelside

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgarleg’; av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. utan tilknyting til militæret (1
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
  2. ikkje i uniform
    Døme
    • gå i sivile klede
  3. som ikkje gjeld kriminalitet
    Døme
    • ei sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp
Artikkelside

storting

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stórþing ‘felleskyrkjeleg møte’; jamfør ting (2

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: nasjonalforsamlinga i Noreg
    Døme
    • Stortinget vedtek lover og løyver pengar over statsbudsjettet
  2. sesjon for storting (1)
    Døme
    • kongen erklærte Stortinget for opna;
    • løyse opp Stortinget
  3. bygning for storting (1)
    Døme
    • Stortinget ligg ved Karl Johans gate
Artikkelside

storsamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

menneska i ein stat (med sams institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande);
Artikkelside

sivil ulydnad

Tyding og bruk

det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp;
Sjå: sivil, ulydnad
Artikkelside

ulydnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ulydig;
Døme
  • vise grov ulydnad;
  • militær ulydnad

Faste uttrykk

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp
Artikkelside