Nynorskordboka
etterleving
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei etterleving | etterlevinga | etterlevingar | etterlevingane |
Tyding og bruk
det å etterleve;
det å følgje eller rette seg etter lover, reglar, retningslinjer eller liknande
Døme
- etterleving av påboda;
- dei arbeider med betre etterleving av regelverket