Nynorskordboka
etterleve
etterleva
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterlevaå etterleve | etterlever | etterlevde | har etterlevd | etterlev! |
| har etterlevt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etterlevd + substantiv | etterlevd + substantiv | den/det etterlevde + substantiv | etterlevde + substantiv | etterlevande |
| etterlevt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
rette seg etter;
Døme
- etterleve alle påboda;
- ingen kan etterleve så strenge reglar