Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
886 treff

Bokmålsordboka 415 oppslagsord

varsom

adjektiv

Opphav

av var (3

Betydning og bruk

som blir utført med nøye overveielse eller med rolige bevegelser;
Eksempel
  • en varsom mann;
  • være varsom med hva en sier;
  • gjøre en varsom retting i manuskriptet
  • brukt som adverb:
    • behandle noe varsomt

Faste uttrykk

  • fare varsomt med
    behandle forsiktig
    • jeg håper at livet farer varsomt med dem
Artikkelside

på tverre

Betydning og bruk

Se: tverre
  1. på tvers (mer eller mindre) av lengderetningen
    Eksempel
    • vogntoget stod på tverre i veien
  2. i fiendtlig forhold
    Eksempel
    • hun la seg på tverre med naboen
  3. på feil måte;
    galt, skeis;
    Eksempel
    • kampen gikk litt på tverre;
    • noen ganger går livet litt på tverre
Artikkelside

tverre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • på tverre
    1. på tvers (mer eller mindre) av lengderetningen
      • vogntoget stod på tverre i veien
    2. i fiendtlig forhold
      • hun la seg på tverre med naboen
    3. på feil måte;
      galt, skeis;
      på tverke
      • kampen gikk litt på tverre;
      • noen ganger går livet litt på tverre
Artikkelside

svinne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

bli borte
Eksempel
  • det siste lysglimtet svant;
  • alt håp var svunnet
  • brukt som adjektiv:
    • ha interesse for svunne tider;
    • minner fra svunnen storhet

Faste uttrykk

  • svinne hen/bort
    gradvis bli borte;
    bli mindre;
    minke
    • håpet svinner hen;
    • livet hans svant bort
  • svinne inn
    bli mindre;
    skrumpe inn
    • musklene svinner inn
  • svunnen tid
    gamle dager;
    fjern fortid;
    forgangen tid
    • minner fra en svunnen tid;
    • de drømmer om svunne tider
Artikkelside

voksenliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av livet der en er voksen;
til forskjell fra barndom (1)
Eksempel
  • få problemer i voksenlivet;
  • en god barndom legger grunnlaget for et godt voksenliv
Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    1. be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    3. i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside

smal

adjektiv

Opphav

norrønt smalr ‘liten’

Betydning og bruk

  1. med liten utstrekning i bredden;
    Eksempel
    • en smal passasje;
    • komme inn på en smalere vei;
    • krysse elva der den er på sitt smaleste
  2. spinkel, tynn
    Eksempel
    • være smal om livet
  3. som vender seg til et lite publikum
    Eksempel
    • smale bøker;
    • han karakteriseres som en smal forfatter

Faste uttrykk

  • den smale sti
    et vanskelig eller strengt regime
    • en bør unngå pizza om en vil følge den smale sti;
    • hun slipper å sone om hun holder seg på den smale sti;
    • han valgte den smale sti som kunstner
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
Artikkelside

stril

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som hører til kystbefolkningen rundt Bergen
Eksempel
  • hun bor i byen nå, men opprinnelig er hun stril;
  • fiskeren sier han har vært stolt stril hele livet
Artikkelside

streve

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. arbeide hardt;
    Eksempel
    • de strevde og slet hele livet;
    • streve lenge med å få bilen i gang
  2. arbeide for å oppnå;
    gjøre sitt beste;
    anstrenge seg
    Eksempel
    • ungdommer som strever etter å bli likt
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

Nynorskordboka 471 oppslagsord

tuske 3

tuska

verb

Opphav

norrønt tuska; samanheng med tuske (3 med tydingsinnverknad frå kuste

Tyding og bruk

  2. ta livet av, kverke
    Døme
    • tuske ei rotte
Artikkelside

kome/måtte/vere på tiggarstien

Tyding og bruk

ta til å tigge;
bli ruinert;
Sjå: tiggarsti
Døme
  • han kom på tiggarstien etter at han mista jobben;
  • selskapet måtte på tiggarstien for å klare seg økonomisk;
  • dei var på tiggarstien heile livet
Artikkelside

tiggarsti, tiggarstig

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • kome/måtte/vere på tiggarstien
    ta til å tigge;
    bli ruinert
    • han kom på tiggarstien etter at han mista jobben;
    • selskapet måtte på tiggarstien for å klare seg økonomisk;
    • dei var på tiggarstien heile livet
Artikkelside

streite 2, straighte

streita, straighta

verb

Opphav

av streit

Faste uttrykk

  • streite opp
    gjere sømeleg og skikkeleg (1)
    • ho har streita opp livet sitt;
    • streite seg opp
Artikkelside

vaksenliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av livet der ein er vaksen;
til skilnad frå barndom (1)
Døme
  • i vaksenlivet må ein stå på eigne bein;
  • for nokon er vaksenlivet enklare enn barndomen
Artikkelside

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: lata

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere
Artikkelside

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

verb

Opphav

norrønt fjara

Tyding og bruk

  1. om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
    Døme
    • det fjørar;
    • sjøen fjørar
  2. bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
    Døme
    • skjeret fjørar;
    • båten fjørar opp
  3. svinne;
    minke
    Døme
    • dagen fjøra bort;
    • livet fjøra ut
Artikkelside

slow motion

substantiv hankjønn

Uttale

slåo måoˊsjen

Opphav

frå engelsk ‘sakte rørsle’

Tyding og bruk

  1. det at film- eller videoopptak blir spela av i sakte tempo
  2. i overført tyding: det at ei rørsle eller ei rekkje hendingar går føre seg i sakte tempo
    Døme
    • leve livet i slow motion
Artikkelside

indian summer

substantiv hankjønn

Uttale

inˊdjen sømˊmer

Opphav

frå engelsk ‘indiansk sommar’

Tyding og bruk

  1. varmt sommarvêr om hausten;
    Døme
    • ein indian summer i oktober
  2. i overført tyding: periode med blomstring seint i livet eller karrieren
    Døme
    • ho fekk ein indian summer i politikken
Artikkelside

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. ha mot til;
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le
Artikkelside