Bokmålsordboka
tverre
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tverre | tverren | tverrer | tverrene |
| hunkjønn | ei/en tverre | tverra | ||
Betydning og bruk
- endeflate, tverrkant
Faste uttrykk
- på tverra
- på tvers (mer eller mindre) av lengderetningen
- vogntoget stod på tverra i veien
- i fiendtlig forhold
- hun la seg på tverra med naboen