Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
kurer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kure´r
Opphav
fra
fransk
, av
courir
‘løpe’
;
beslektet
med
kurant
(
2
II)
Betydning og bruk
person som frakter en beskjed, et brev eller en pakke for andre
;
ilbud
Eksempel
kureren tok brevet til tsaren
;
en kurer ble tatt med 30 kilo heroin på flyplassen
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
av
staffa
‘stigbøyle’
;
opphavlig
germansk
‘trinn’,
egentlig
om ridende bud
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
:
ilbud
,
kurer
stafettløp
eller
-svømming
Eksempel
vinne 4 × 100 m
stafett
;
løpe
stafett
stafettpinne
Eksempel
føre
stafetten
videre
;
miste
stafetten
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
kurer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kure´r
Opphav
av
fransk
, av
courir
‘springe’
;
samanheng med
kurant
(
2
II)
Tyding og bruk
person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre
;
ilbod
(1)
,
snøggbod
Døme
dei sende brevet med kurer
;
kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
av
staffa
‘stigbøyel’
;
opphavleg frå
germansk
‘steg’
Tyding og bruk
i
eldre
tid: (ridande) snøggbod, kurer
stafettløp
eller
stafettsymjing
Døme
springe stafett
;
vinne 4 x 100 m stafett
stafettpinne
Døme
føre stafetten vidare
;
miste stafetten
Artikkelside