Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
30 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
    Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • han støter spydet i målskiva
  2. føre noe vekk fra seg med stor kraft;
    Eksempel
    • de støtte båten fra land;
    • støtte kule;
    • de støtte opp døra
  3. knuse med noe hardt
    Eksempel
    • støte hull på isen med en jernstang;
    • støte krydderet i stykker i en morter
  4. treffe en hindring;
    renne mot noe;
    Eksempel
    • båten støtte på grunn;
    • bilene støtte sammen
  5. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i et horn;
    • støte i nesen
  6. gjøre noen fornærmet;
    forulempe, krenke
    Eksempel
    • jeg mente ikke å støte deg;
    • bli støtt over noe
    • brukt som adjektiv:
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
    • forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
  • støte bort
    vise bort;
    stenge ute
    • de vil ikke støte bort noen kunder
  • støte fra seg
    1. markere avstand til;
      ikke ville være sammen med
      • støte fra seg store velgergrupper;
      • hun støter barna sine fra seg
    2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
      ikke ta opp i seg
      • kroppen støtte fra seg den nye nyren
  • støte mot
    1. komme borti;
      råke (4, 1)
      • spaden støter mot en stein;
      • skroget støtte mot isfjellet
    2. komme i konflikt med
      • dette støter mot gamle tradisjoner;
      • forslaget støtte mot loven
  • støte opp til
    ligge rett ved
    • vidda støter opp til noen høye topper
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte sammen
    bli sterkt uenig
    • de støtte sammen over budsjettet
  • støte til
    komme i tillegg
    • flere problemer støtte til
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
    • støte ut, straffe og fordømme;
    • vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere
Artikkelside

støte på

Betydning og bruk

tilfeldig treffe på;
Se: støte
Eksempel
  • jeg støtte på en kollega på festen i går
Artikkelside

vikariere

verb

Betydning og bruk

være vikar
Eksempel
  • vikariere i en stilling;
  • vikariere for en syk kollega;
  • en periode vikarierte jeg som redaktør

Faste uttrykk

  • vikarierende argument
    argument en tyr til for å skjule den reelle grunnen til at en gjør eller mener noe
  • vikarierende motiv
    motiv en tyr til for å skjule det virkelige motivet en har for å gjøre eller mene noe
Artikkelside

umedgjørlig

adjektiv

Betydning og bruk

lite medgjørlig;
Eksempel
  • en umedgjørlig kollega
Artikkelside

tidlig

adjektiv

Uttale

tiˋd- i bet. 1

Opphav

norrønt tíðligr; lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
    Eksempel
    • Gud er verken romlig eller tidlig
  2. som hender i god tid;
    som ligger før eller nær begynnelsen av noe
    Eksempel
    • et tidlig nummer i rekken;
    • en tidlig utgave;
    • tidlig morgen;
    • i dag, i morgen tidlig;
    • i hennes tidligste ungdom;
    • i tidligere tider;
    • en tidligere kollega;
    • gå tidlig (fra arbeidet);
    • tidlige grønnsaker;
    • bli tidlig voksen
  3. som adverb: om kort tid, snart
    Eksempel
    • hvor tidlig går første tog?
    • vi får svar tidligst til uka;
    • han flyttet tidlig hjemmefra;
    • være tidlig ute;
    • tidlig på dagen

Faste uttrykk

  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
Artikkelside

koble, kople

verb

Opphav

av lavtysk koppelen; jamfør kobbel

Betydning og bruk

  1. binde sammen hunder i kobbel (1);
    sette kobbel (2) på hund
  2. feste to eller flere enkeltdeler sammen;
    binde sammen
    Eksempel
    • koble to elektriske ledninger;
    • batteriet er koblet i serie
  3. bringe sammen;
    forene
    Eksempel
    • koble tradisjoner og det moderne
  4. finne sammenheng mellom fenomener, hendelser eller personer
    Eksempel
    • koble prostitusjon til menneskehandel
  5. bringe i nær forbindelse
    Eksempel
    • de forsøker å koble ham med en kollega

Faste uttrykk

  • koble av
    ta pause fra noe;
    slappe av
    • koble av fra jobb og hverdagsliv
  • koble fra
    bryte forbindelse med;
    løsne fra
    • koble fra vognen;
    • koble fra batteriet
  • koble inn
    1. sette en enhet i forbindelse med en annen;
      sette i funksjon;
      slå på
      • koble inn turboen
    2. involvere i en sak eller prosess
      • politiet er koblet inn
  • koble om
    1. endre forbindelsen mellom deler, gjenstander eller nettverk
      • koble om fra bensin til gass
    2. endre tankemønster eller lignende
      • det er ikke lett å koble om mentalt
  • koble opp
    sette i drift;
    montere
    • koble opp et trådløst nettverk
  • koble opp mot
    1. bringe en enhet i kontakt med en annen
      • utstyr som er koblet opp mot pc-en
    2. knytte et forhold eller en sak til noe annet
      • debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne
  • koble ut
    1. sette ut av funksjon;
      slå av
      • alarmen er koblet ut
    2. slutte å tenke på
      • nå får vi koble ut det som har hendt, og tenke framover
Artikkelside

yrkesbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som har samme yrke som en selv;
Artikkelside

kallsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Betydning og bruk

(geistlig) kollega i samme embete;
Artikkelside

kallsbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(geistlig) kollega i samme embete;
Artikkelside

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘den medvalgte’

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt på samme arbeidsplass som en selv, og som en arbeider sammen med;
    Eksempel
    • alle vet at Anne er en god kollega
  2. person som arbeider med samme fag som en selv eller har samme stilling som en selv;
    Eksempel
    • ministeren møtte sine nordiske kolleger
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

ustadig

adjektiv

Tyding og bruk

som brått eller ofte skiftar karakter eller eigenskapar;
skiftande, uroleg, lunefull, ustabil
Døme
  • ein ustadig kollega;
  • ustadig vêr
Artikkelside

umedgjerleg

adjektiv

Tyding og bruk

lite medgjerleg;
Døme
  • ein umedgjerleg kollega
Artikkelside

tidleg 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt tíðligr; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til, har plass blant dei første i ei rekkje;
    som høyrer til, gjeld første delen av eit tidsavsnitt (til dømes dag, veke, år, periode)
    Døme
    • på eit tidleg tidspunkt;
    • eit tidleg nummer;
    • ei tidleg utgåve;
    • ein tidleg fase;
    • tidleg morgon;
    • tidleg på dagen;
    • byrje dagen tidleg;
    • stå tidleg opp;
    • stå opp, leggje seg tidleg;
    • i dag, i morgon tidleg;
    • tidleg og seint – støtt;
    • tidleg i veka, på våren;
    • i hans tidlegaste ungdom;
    • ho flytta tidleg heimanfrå;
    • tidleg mellomalder, gotikk;
    • i tidlegare tider;
    • frå dei tidlegaste tider;
    • han er ikkje så sterk no som tidlegare – som før
  2. som står før, lenger framme;
    Døme
    • trykket ligg på ei tidlegare staving
    • som hender, går føre seg før (noko anna)
      • eit tidlegare tog
    • frå ei tid som ligg lenger attende
      • ein tidlegare kollega
  3. (som hender) i god tid (før noko tek til)
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • møte fram (for) tidleg;
    • du må vere tidlegare ute! – før
    • som hender, kjem før enn vanleg, normalt
      • tidleg frukost;
      • gå tidleg (frå arbeidet);
      • den tidlegaste vinteren i manns minne;
      • tidleg ekteskap – ekteskap mellom unge;
      • i dei tidlegaste delane av bygda har såinga kome i gang alt – der våren kjem først;
      • tidlege grønsaker
    • som adverb: før enn normalt
      • bli tidleg vaksen;
      • vere tidleg utvikla
    • som adverb: om kort tid, snart
      • kor tidleg går den første bussen?
      • vi får svar tidlegast til veka;
      • i tidlegaste fall

Faste uttrykk

  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
Artikkelside

minutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin minuere ‘minske’, forkorting for pars minuta prima ‘første minskingsgrad’, brukt i matematikk i oldtida om ¹⁄₆₀ av ei eining; jamfør sekund (2

Tyding og bruk

  1. tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ time;
    forkorta min
    Døme
    • 1 minutt = 60 sekund;
    • det er gjort på nokre minutt
  2. vinkeleining som svarer til ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det same;
    presis
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

  1. grunntalet 5
    Døme
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Døme
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
    ikkje ta fem cent for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside

yrkesbror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ein som har same yrke som ein sjølv;
Artikkelside

fagfelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Tyding og bruk

person som arbeider med same faget som ein sjølv;
Døme
  • forskinga blir vurdert av fagfellar før publisering
Artikkelside

ta seg fem minutt

Tyding og bruk

ta ein kort pause;
Sjå: fem, minutt
Døme
  • ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den medvalde’

Tyding og bruk

  1. person som er tilsett på same arbeidsplass som ein sjølv, og som ein arbeider saman med;
    Døme
    • alle veit at Anne er ein god kollega
  2. person som arbeider med same fag som ein sjølv eller har same stilling som ein sjølv;
    Døme
    • ministeren møtte dei nordiske kollegaene sine
Artikkelside

felage

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi; av felag

Tyding og bruk

Artikkelside