Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

smietang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tang til å holde det gloende jernet som skal smis med

gi gass

Betydning og bruk

Se: gass
  1. tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
    Eksempel
    • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
  2. sette opp tempoet, yte mer;
    Eksempel
    • skøyteløperen gav gass ut av siste sving

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    1. full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    2. maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    1. full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    2. maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    1. tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    2. sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving

gi jernet

Betydning og bruk

Se: jern
  1. gi full gass
    Eksempel
    • han gir jernet på motorsykkelen
  2. yte maksimalt
    Eksempel
    • hun gir jernet som trener

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. fersk, ny
    Eksempel
    • følge et varmt spor
  4. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  5. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  6. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda

smi

verb

Opphav

norrønt smíða ‘arbeide (med metall og tre)'; av smed

Betydning og bruk

  1. framstille eller forme ting av metall, særlig jern, med hamring i opphetet tilstand;
    arbeide som smed
    Eksempel
    • smi hestesko
  2. dikte opp, tenke ut
    Eksempel
    • han smidde en kjede av argumenter

Faste uttrykk

  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon

jern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Betydning og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Eksempel
    • bløtt jern;
    • en stang av jern;
    • malm som inneholder jern
  2. medisin som inneholder jernforbindelser
    Eksempel
    • ta jern for å øke blodprosenten
  3. gjenstand eller redskap av jern
  4. energisk person
    Eksempel
    • hun er et jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gi jernet
    1. gi full gass
      • han gir jernet på motorsykkelen
    2. yte maksimalt
      • hun gir jernet som trener
  • ha mange jern i ilden
    ha mange oppgaver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • legge i jern
    sette hånd- eller fotjern (på noen)
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon

klappskøyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lengdeløpsskøyte der skoen er festet til jernet bare i tåpartiet
Eksempel
  • de nye klappskøytene har revolusjonert skøytesporten

avruste 1

verb

Opphav

jamfør ruste (1

Betydning og bruk

fjerne rust (2, 1) (fra)
Eksempel
  • jernet må avrustes før det males

rust 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rød

Betydning og bruk

  1. rødbrunt belegg som danner seg på overflaten av jern når jernet reagerer med oksygen og vann, og som kan føre til skade på jernet
    Eksempel
    • banke rust;
    • behandle en bil mot rust
  2. plantesykdom som skyldes rustsopp
    Eksempel
    • det kom rust på kornet
  3. hes, skurrende lyd
    Eksempel
    • han svarte med grov rust i stemmen

Nynorskordboka 13 oppslagsord

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

smietong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tong til å halde det gloande jernet som skal smiast med

gje gass

Tyding og bruk

Sjå: gass
  1. trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
    Døme
    • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
  2. setje opp tempoet, yte meir;
    Døme
    • laget gav gass i andre omgang

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje meir gass på motoren
  5. Døme
    • trø inn gassen

Faste uttrykk

  • full gass
    1. full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
      • han gav full gass ut av rundkøyringa;
      • setje seg på mopeden og gje full gass
    2. maksimal innsats, kraft eller aktivitet
      • løparen klinte til med full gass frå starten;
      • ungane gav full gass på leikeplassen
  • gje gass
    1. trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
      gasse (3, 3)
      • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
    2. setje opp tempoet, yte meir;
      gje jernet (2)
      • laget gav gass i andre omgang

smi, smide

smida

verb

Opphav

norrønt smíða; av smed

Tyding og bruk

  1. arbeide med og lage til ting av metall, særleg jern, med hamring i oppheta tilstand;
    arbeide som smed
    Døme
    • smi hestesko
  2. dikte opp, tenkje ut
    Døme
    • smi ei lygn

Faste uttrykk

  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Døme
    • hardt jern;
    • ei stong av jern;
    • malm som inneheld mykje jern
  2. medisin som inneheld jernsambindingar
    Døme
    • ta jern for å auke blodprosenten
  3. gjenstand eller reiskap av jern
  4. energisk person
    Døme
    • han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gje jernet
    1. gje full gass
      • han gjev jernet bak rattet
    2. yte maksimalt
      • musikarane gjev jernet
  • ha mange jern i elden
    ha mange oppgåver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • leggje i jern
    setje hand- eller fotjern (på nokon)
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg

gje jernet

Tyding og bruk

Sjå: jern
  1. gje full gass
    Døme
    • han gjev jernet bak rattet
  2. yte maksimalt
    Døme
    • musikarane gjev jernet

hete 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hita

Tyding og bruk

  1. det å gjere heit (1);
    oppheting (til dømes av jern i smia)
    Døme
    • det er gjort med tre heter
  2. tid som jernet held seg smivarmt
  3. Døme
    • det vart ei hard hete

snabelskeise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skeise der jernet framme er oppbøygd i ein snabel (2)