Bokmålsordboka
rust 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rust | rusten | ruster | rustene |
hunkjønn | ei/en rust | rusta |
Opphav
beslektet med rødBetydning og bruk
- vannholdig, (rød)brunt jernoksid som danner seg på jern og stål i fuktig luft
Eksempel
- banke rust;
- behandle en bil mot rust
- plantesykdom som skyldes rustsopp
Eksempel
- kornrust