Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
80 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

truseinnlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innlegg av absorberende materiale som en kan feste inni truse for suge opp sekret fra skjeden;
jamfør sanitetsbind
Artikkelside

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tro (2, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene så en ikke skal synke nedi snøen;
Eksempel
  • gå med truger;
  • på dette snøføret må en ha truger eller ski for å ta seg fram
Artikkelside

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

snøsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;
Artikkelside

rå 4

adjektiv

Opphav

norrønt rár

Betydning og bruk

  1. som ikke er (tilstrekkelig) kokt eller stekt
    Eksempel
    • rå fisk;
    • brødet var rått inni
  2. våt (tvers gjennom);
    Eksempel
    • rå tåke;
    • veden er rå
  3. som ikke er bearbeidet eller foredlet;
    Eksempel
    • rå huder;
    • bygget hadde vegger og tak i rå betong
  4. Eksempel
    • være plump og rå;
    • en rå latter;
    • en rå vits
    • brukt som adverb:
      • le rått
  5. Eksempel
    • være rå og hjerteløs;
    • et rått ran;
    • de brukte rå makt for å få gjennom viljen sin
    • brukt som adverb:
      • flere førere kjører rått i trafikken
  6. Eksempel
    • en rå pris
  7. Eksempel
    • en målvakt med en rå reaksjonsevne;
    • sistehoppet hans var helt rått
    • brukt som adverb:
      • ha det rått morsomt

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier
Artikkelside

kinderegg

substantiv intetkjønn

Opphav

første ledd tysk Kinder ‘barn’ (flertall), brukt i navnet på det italienske sjokolaproduktet Kinder Sorpresa

Betydning og bruk

  1. eggformet søtsak av sjokolade (med en overraskelse inni)
    Eksempel
    • kose seg med kinderegg og seigdamer
  2. tiltak eller løsning som har flere positive konsekvenser på én gang
    Eksempel
    • flyttingen er et kinderegg som sikrer effektiv samhandling mellom næring, utdanning og kompetanse
Artikkelside

spencerkjole, spenserkjole

substantiv hankjønn

Uttale

spenˊserkjole

Opphav

av engelsk spencer ‘kort jakke, vest’

Betydning og bruk

kjole med seler eller vestlignende overdel (som en bærer genser eller bluse inni)
Artikkelside

utenpå, utapå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. på den utvendige siden av noe;
    på utsiden, på yttersiden;
    ytterst
    Eksempel
    • skrive adressen utenpå konvolutten;
    • ta en genser utenpå blusen
  2. brukt som adverb: på utsiden
    Eksempel
    • huset er pent både utenpå og inni

Faste uttrykk

  • ligge tykt utenpå
    være lett å se eller merke på noen
    • nysgjerrigheten lå tykt utenpå henne
  • se utenpå
    forstå eller dømme noen etter den ytre framtoningen
    • det er ikke lett å se utenpå noen om de har det vanskelig
Artikkelside

titteskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lukket, skaplignende monter som ved hjelp av en linse i kikkhullet gjør at bildene inni ser flerdimensjonale ut
  2. spøkefullt: tv-apparat
    Eksempel
    • sitte og glo i titteskapet
Artikkelside

storme

verb

Opphav

av storm

Betydning og bruk

  1. blåse sterkt
    Eksempel
    • det snødde og stormet
  2. være i sterkt opprør eller konflikt med seg selv eller andre
    Eksempel
    • det stormet inni meg!
    • det stormer i partiet
  3. løpe eller bevege seg raskt;
    fare, styrte
    Eksempel
    • alle mann stormet ut;
    • storme inn i stua
  4. ta ved stormangrep;
    ta med makt
    Eksempel
    • storme fiendens stillinger;
    • politiet stormet det okkuperte huset;
    • publikum stormet sperringene

Faste uttrykk

  • storme fram
    1. raskt bevege seg fram til noe
      • jeg stormet fram og skåret
    2. få rask utbredelse eller framgang
      • nye stormakter stormer fram;
      • innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
  • storme rundt
    være i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger;
    • noen trivest best når det stormer rundt dem
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

tåkeheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversikteleg;
    tenkt stad der alt er uklart;
    Døme
    • ein politisk tåkeheim;
    • å snakke med dei er som å gå rundt i ein tåkeheim;
    • ideane deira er heilt inni tåkeheimen;
    • han er forsvunne langt inn i tåkeheimen
  2. stad som er hylla inn i tåke;
    Døme
    • dei gjekk seg vill i tåkeheimen;
    • fjella gøymer seg i tåkeheimen
Artikkelside

tyte 3

substantiv hokjønn

Opphav

av tut (1

Tyding og bruk

  1. knute, knart, klump på overflate;
  2. hard steinknute inni mjukare steinslag
Artikkelside

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg ‘kløyvd trestykke’; samanheng med tro (1

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger
Artikkelside

truseinnlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innlegg av absorberande materiale som ein kan feste inni truse for å suge opp sekret frå skjeden;
jamfør sanitetsbind
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

snøsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest eller folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Artikkelside

geil 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt geil femininum; samanheng med gjel (2

Tyding og bruk

  1. (krøter)veg med gjerde (eller stengsler) på begge sider;
  2. smal gang mellom eller inni hus
Artikkelside

kinderegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

første leddet tysk Kinder ‘barn’ (fleirtal), brukt i namnet på det italienske sjokoladeproduktet Kinder Sorpresa

Tyding og bruk

  1. eggforma søtsak av sjokolade (med ei overrasking inni)
    Døme
    • kose seg med kinderegg og seigmenn
  2. tiltak eller løysing som har fleire positive konsekvensar på éin gong
    Døme
    • satsing på bioenergi er eit kinderegg som oppfyller tre gode formål
Artikkelside

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut frå eit være inni noko;
ut or, or, ut av
Døme
  • gå utor huset;
  • gå utor senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnet;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!

Faste uttrykk

  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert
Artikkelside

spencerkjole, spenserkjole

substantiv hankjønn

Uttale

spenˊserkjole

Opphav

av engelsk spencer ‘kort jakke, vest’

Tyding og bruk

kjole med selar eller ein vestliknande overdel (som ein bruker genser eller bluse inni)
Artikkelside