Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
249 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

vidunder

substantiv intetkjønn

Opphav

av ved (2 og under (1

Betydning og bruk

  1. noe uvanlig vakkert, dyktig, fullkomment eller lignende;
    Eksempel
    • naturens mange vidundere;
    • været var et vidunder hele helgen
  2. enestående og fantastisk person, gjenstand eller hending
    Eksempel
    • regnemaskinen var et teknisk vidunder;
    • han er et vidunder til å arbeide;
    • hun er et rent vidunder på fotballbanen;
    • et lite vidunder av en plate
Artikkelside

opplevelse

substantiv hankjønn

oppleving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør oppleve

Betydning og bruk

  1. det å oppleve
    Eksempel
    • opplevelse av kunst
  2. begivenhet eller hending som en er med på;
    Eksempel
    • en grusom opplevelse;
    • konserten ble en minneverdig opplevelse
Artikkelside

piskesnert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. slag av pisk (1, 1);
    jamfør snert (3)
    Eksempel
    • han lot hesten smake piskesnerten
  2. i overført betydning: hard og kritiserende ytring eller opprivende hending
    Eksempel
    • skribenten har fått føle piskesnerten

Faste uttrykk

  • som en piskesnert
    brått, uventet og sårende
    • ordene rammet som en piskesnert
Artikkelside

hva er greia?

Betydning og bruk

brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon;
Se: greie
Eksempel
  • hvorfor synger du i kor, hva er greia?
Artikkelside

historie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    1. bli husket (for noe)
    2. ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie
Artikkelside

greie 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av greie (3 betydning 4 fra svensk

Betydning og bruk

  1. orden, skikk
    Eksempel
    • det er ingen greie på det;
    • det er ikke greie på noe som helst der i gården
  2. redskap, innretning, hjelperåd
    Eksempel
    • en greie til å fjerne rust
  3. sak, forhold
    Eksempel
    • det er fine greier;
    • fæle greier;
    • det var ikke rare greiene
  4. noe en liker eller er flink til;
    spesialitet
    Eksempel
    • gammeldans er ikke hennes greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få rede på;
    få klarhet i
    • slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til
    • han uttaler seg om ting han ikke har greie på
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hva er greia?
    brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon
    • hvorfor synger du i kor, hva er greia?
  • og greier
    og hva det fører med seg;
    og sånn
    • mediefolk med kamera og greier;
    • det var musikk og greier
Artikkelside

gladsak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

nyhetsmelding om en gledelig hending;
Artikkelside

styggeting

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lei, fæl eller ussel gjenstand, person eller hending
Artikkelside

thriller

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. svært spennende bok, film eller skuespill;
  2. i overført betydning: spennende hending
    Eksempel
    • den siste kampen ble en skikkelig thriller
Artikkelside

parallellforskyve

verb

Betydning og bruk

  1. i matematikk: flytte eller forskyve en linje, figur eller lignende slik at alle linjer hele tiden er parallelle (2 med de opprinnelige
  2. overføre et mønster, en hending eller et fenomen til nye omgivelser
    Eksempel
    • hele det politiske spektrumet er parallellforskjøvet
Artikkelside

Nynorskordboka 228 oppslagsord

verbtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidfesting av ei hending i fortid, notid eller framtid slik ho går fram av forma til verbet i ei setning;
Døme
  • forfattaren leikar med verbtidene;
  • eg vil tilrå å skrive teksten i ei anna verbtid
Artikkelside

merkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Tyding og bruk

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Døme
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går;
    • den merkelegaste dagen i livet mitt;
    • eg har høyrt merkelegare ting
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Døme
    • ei merkeleg hending
Artikkelside

vekkjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. apparat eller liknande som vekkjer (2 ein
    Døme
    • slå av vekkjaren
  2. i overført tyding: hending eller oppleving som gjev ettertanke;
    Døme
    • ulykka var ein kraftig vekkjar
Artikkelside

vedunder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ved (2 og under (1

Tyding og bruk

  1. noko uvanleg fagert, fullkome, effektivt eller liknande;
    Døme
    • det er eit vedunder kor vakkert her er;
    • dei mange vedunder i naturen;
    • vêret var eit vedunder heile helga;
    • du store vedunder!
  2. eineståande og fantastisk person, gjenstand eller hending
    Døme
    • maskinen er eit teknisk vedunder;
    • eit vedunder av ein film;
    • han er eit reint vedunder på fiolin
Artikkelside

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • må hell og lykke følgje deg!
    • ha hellet med seg;
    • han prøvde seg med hell i forretningslivet;
    • prøve seg på noko utan hell
  2. Døme
    • det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside

aldri så gale at det ikkje er godt for noko

Tyding og bruk

ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt;
Sjå: aldri, galen
Artikkelside

galen

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, opphavleg ‘fortrolla’; opphavleg perfektum partisipp av gale

Tyding og bruk

  1. som er frå vitet, frå seg sjølv
    Døme
    • eg trur eg blir galen av dette bråket;
    • mannen må jo vere sprøyte galen;
    • te seg som galne
  2. styrlaus, vill (4), laussleppt;
    sinna
    Døme
    • galne påfunn;
    • vere ung og galen;
    • bli galen på ein for noko;
    • full og galen
  3. svært ihuga, huga eller hugteken;
    vill etter
    Døme
    • ho er heilt galen etter han;
    • han er galen etter å spele fotball;
    • vere galen etter søtt;
    • dei er dei galnaste supporterane i landet
  4. Døme
    • kua er galen
  5. ikkje korrekt;
    Døme
    • ta galen lei;
    • rette og galne svar;
    • riv ruskande galne opplysningar;
    • det er noko gale med motoren
    • brukt som adverb
      • klokka går gale;
      • dei fór gale i denne saka
  6. ikkje bra;
    Døme
    • ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand;
    • det er noko gale fatt;
    • det er for gale at han aldri skulle gifte seg;
    • gå frå gale til verre;
    • det heldt på å gå gale på køyreturen;
    • det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
  7. ulovleg, moralsk klanderverdig
    Døme
    • det er gale å lyge;
    • dette er gale av deg;
    • kome på galne vegar;
    • kva har eg eigenleg gjort deg gale?

Faste uttrykk

  • aldri så gale at det ikkje er godt for noko
    ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. som er utan lys;
    lite eller ikkje opplyst;
    motsett lys (2, 2)
    Døme
    • mørke haustkveldar;
    • det blir tidleg mørkt;
    • det var stummande mørkt i kjellaren;
    • eg må gå før det blir mørkt;
    • midtvinters er dagen på sitt mørkaste
  2. om farge: som nærmar seg svart
    Døme
    • ho hadde mørkt hår og brune auge;
    • eg vil ha bakgrunnen litt mørkare;
    • dei fleste hadde mørke dressar i gravferda;
    • det kjem mørke skyene inn frå vest
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
  3. om lyd: som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • mørke og lyse tonar;
    • han har ei mørk røyst
  4. Døme
    • mørke utsikter;
    • eit mørkt punkt i historia;
    • forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida;
    • vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
    • brukt som adverb:
      • det såg mørkt ut for henne;
      • dei såg mørkt på framtida i bransjen
  5. Døme
    • den mørke mellomalderen

Faste uttrykk

  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside

læringspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

erfaring (2), hending og liknande ein kan lære noko av
Døme
  • ulykka har gjeve oss mange nyttige læringspunkt
Artikkelside

usikkerheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. uvisse om korleis noko vil arte seg, eller kva utfallet kjem til å bli
    Døme
    • økonomien er ei kjelde til usikkerheit mellom dei tilsette i bedrifta;
    • ei tid prega av økonomisk usikkerheit;
    • regjeringa skaper usikkerheit i næringa når dei endrar lovgjevinga
  2. uvisse om gyldigheita eller sanninga i noko
    Døme
    • statistisk usikkerheit;
    • estimere usikkerheita i funna;
    • det er knytt usikkerheit til tala
  3. det å vere usikker på seg sjølv;
    låg sjølvtillit eller sjølvkjensle
    Døme
    • ei slik hending leier ofte til angst og usikkerheit;
    • vere plaga av sosial usikkerheit
Artikkelside