Avansert søk

231 treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

vanskeligstilt

adjektiv

Betydning og bruk

som har det økonomisk eller sosialt vanskelig;
som sitter trangt i det
Eksempel
  • vanskeligstilte grupper
  • brukt som substantiv:
    • vanskeligstilte må få mer hjelp

veldedig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk -dedig av dåd

Betydning og bruk

som hjelper andre, ofte mennesker eller grupper i en vanskelig situasjon;
Eksempel
  • en forening med et veldedig formål;
  • gi penger til veldedige organisasjoner

veldedighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

uegennyttig virksomhet som går ut på å hjelpe andre, ofte grupper i en vanskelig situasjon
Eksempel
  • samle inn penger til veldedighet;
  • vi driver butikk, ikke veldedighet;
  • belage seg på privat veldedighet

særhensyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spesielt eller særlig hensyn (1)
Eksempel
  • en kan ikke ta særhensyn til enkelte grupper

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av soldare ‘lønne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Betydning og bruk

  1. person som gjør militær tjeneste, særlig som menig (2)
    Eksempel
    • norske soldater i FNs tjeneste
  2. menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
    Eksempel
    • være soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent
  • Tordenskjolds soldater
    mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv

sårbar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som lett kan skades fysisk eller psykisk;
    som tåler lite påkjenning
    Eksempel
    • yngre er mindre sårbare for sykdommen;
    • langtidsledige, trygdede og andre sårbare grupper;
    • sårbare unge
  2. som lett kan bli skadet;
    som lett kan bli ødelagt eller satt ut av spill
    Eksempel
    • sårbare polare områder;
    • en sårbar økonomi;
    • slå til der fienden er mest sårbar

dehumanisere

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • masken dehumaniserte ikke skuespilleren;
  • militære grupper som dehumaniserer fienden

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Eksempel
  • han er en nyttig person for klubben;
  • en nyttig oppfinnelse;
  • nyttige opplysninger

Faste uttrykk

  • gjøre seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
    • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet

turnustjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

obligatorisk tjenestetid for å oppnå autorisasjon for visse grupper helsepersonell

turdans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dans (for par eller grupper) som består av forskjellige turer (1

Nynorskordboka 113 oppslagsord

turdans

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tur (1, 4)

Tyding og bruk

dans (for par eller grupper) som er oppbygd av ulike turar (1

segmentering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele i mindre delar eller grupper;
    jamfør segment (1)
  2. i språkvitskap: deling av lydar i mindre delar eller fonar;
    lydutvikling i eit ord slik at det lagar seg eit nytt fonem
    Døme
    • 'adle' av norrønt 'allir' i sørvestlandske målføre er ei segmentering

myndiggjere

myndiggjera

verb
kløyvd infinitiv: myndiggjera

Tyding og bruk

gje makt og moglegheit for medråderett
Døme
  • dei inkluderer og myndiggjer marginaliserte grupper
  • brukt som adjektiv:
    • myndiggjorde elevar

vanskelegstilt

adjektiv

Tyding og bruk

som har det økonomisk eller sosialt vanskeleg;
som sit trongt i det
Døme
  • vanskelegstilte grupper
  • brukt som substantiv:
    • vanskelegstilte må få meir hjelp

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

slang, slæng

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ord og uttrykksmåte som avvik frå normalspråket og ikkje er knytt til dialekt, og som ofte har opphav i ulike grupper, til dømes blant ungdom;
jamfør sjargong
Døme
  • slang kan vere både støytande og fantasifull;
  • ord som ‘kis’ og ‘hundrings’ er døme på slang

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet

turnusteneste, turnustenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

obligatorisk teneste for å kunne bli autorisert for visse grupper helsepersonell

totemisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samfunnssystem kjenneteikna ved at samfunnet blir oppdelt i ymse grupper, kvar med sitt totem

utelukking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å utelukke (1) nokon frå noko;
    det å nekte nokon deltaking i noko
    Døme
    • utelukking frå børsen;
    • styrkje kampen mot utelukkinga av marginaliserte grupper
  2. det å utelukke (2);
    det å rekne noko som uråd
    Døme
    • utelukking av årsaker

utanforskap, utaforskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vere eller stå utanfor samfunnet, ein fellesskap eller ein organisasjon;
det å vere sosialt utanfor ei gruppe
Døme
  • vi må motverke utanforskap og marginalisering av grupper