Bokmålsordboka
vanskeligstilt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vanskeligstilt | vanskeligstilt | vanskeligstilte | vanskeligstilte |
Betydning og bruk
som har det økonomisk eller sosialt vanskelig;
som sitter trangt i det
Eksempel
- vanskeligstilte grupper
- brukt som substantiv:
- vanskeligstilte må få mer hjelp