Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
79 treff
Bokmålsordboka
33
oppslagsord
unggeit
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
geit som ikke har hatt kje
Artikkelside
snak
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
snake
Betydning og bruk
forsluken
,
grådig
(1)
Eksempel
snak
som en geit
tyvaktig
,
langfingret
(2)
Artikkelside
smalebeist
,
smalebest
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
smale
(
1
I)
og
beist
Betydning og bruk
sau (
eller
geit)
Artikkelside
gjeldgeit
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
geit som ikke har kje
;
jamfør
gjeld
(
3
III
, 1)
Artikkelside
femininum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap
hunkjønn
Eksempel
ordet ‘geit’ er
femininum
hunkjønnsord
Eksempel
femininer og maskuliner
Artikkelside
talle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
tað
‘gjødsel’
Betydning og bruk
(sammentrampet) gjødsel (særlig av geit og sau)
Artikkelside
kasjmirgeit
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
geit
(1)
opprinnelig fra Kasjmir, kjent for svært fin og myk ull
;
jamfør
kasjmirull
Artikkelside
geiteragg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ragg på geit
Artikkelside
fjøsdrift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å drive gård med husdyr som storfe, sau eller geit
;
fedrift
(1)
Eksempel
gå over fra fjøsdrift til korndyrking
Artikkelside
kve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kví
Betydning og bruk
innhegning for husdyr som ku, sau og geit
Eksempel
jage sauene inn i
kvea
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
springe
springa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
springa
Tyding og bruk
fare raskt fram på føtene
;
løpe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
Døme
springe 100 m
;
springe etter nokon
;
springe frå nokon
;
dei spring om kapp
endre eller flytte seg raskt
;
hoppe, sprette
Døme
springe ut av bilen
;
springe over noko
;
prisane sprang i vêret
brukt som adjektiv:
eit springande foredrag
fyke, sprette
Døme
døra sprang opp
særleg
om hest: bykse opp og
pare
;
ri
(
2
II
, 7)
;
om geit, ku, sau: syne brunst
falde seg ut
;
opne seg
Døme
springe ut i fullt flor
;
rosa har sprunge
eksplodere, sprekke
Døme
båten sprang lek
;
fjellknausen sprang i lufta
;
ei blodåre har sprunge
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
la bomba springe
gjere kjent noko uventa
ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
springe fram
stikke ut
;
vise seg
fjell som spring fram i landskapet
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
springe i lufta
eksplodere
(1)
springe skoa av seg
forhaste eller skunde seg
springe ut av
ha grunnlaget sitt i
terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside
fe
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fé
Tyding og bruk
krøter
,
husdyr
(særleg ku, sau og geit)
Døme
gjete feet
;
folk og fe
tosk
,
naut
(2)
Døme
ditt fe!
eg har vore eit fe!
Faste uttrykk
fe og frægd
om norrøne forhold: rikdom og ære
;
jamfør
frægd
(
1
I
, 1)
vinne fe og frægd
norsk raudt fe
dominerande storferase i Noreg
;
forkorta
NRF
Artikkelside
bukk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bukkr
Tyding og bruk
hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
som etterledd i ord som
geitebukk
reinsbukk
råbukk
sauebukk
brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
til dømes
jålebukk
stabukk
tullbukk
innretning som står på bein (og som kan minne om ein
bukk
(
1
I
, 1)
)
Døme
bordplata låg på bukkar
;
køyre bilen opp på bukken
som etterledd i ord som
sagbukk
sperrebukk
gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Døme
kasse, hest og bukk
;
ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
fremste slede i
geitdoning
brukt som etterledd i namn på visse biller
til dømes
husbukk
trebukk
Faste uttrykk
hoppe bukk
hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
gutane hoppar bukk
hoppe bukk over
ikkje ta omsyn til
;
utelate
dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside
unggeit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
geit som ikkje har hatt kje
Artikkelside
smalebeist
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
smale
(
1
I)
og
beist
Tyding og bruk
sau (
eller
geit)
Artikkelside
gjeldgeit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
geit som ikkje har kje
;
jamfør
gjeld
(
3
III
, 1)
Artikkelside
kimære
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
khimaira
‘geit’
Tyding og bruk
i
gresk
mytologi
: fabelskapnad med geitekropp, løvehovud og slangehale
drakeliknande dyreskapnad, særleg brukt som dekorasjon på mellomalderkyrkjer
i
botanikk
: organisme med vevstypar som er genetisk ulike,
til dømes
gjennom poding
i
overført tyding
:
tankefoster
,
hjernespinn
Artikkelside
nappaskinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skinn av geit eller sau
;
nappa
Artikkelside
kille
interjeksjon
Opphav
jamfør
norrønt
killa
‘ung geit’
Tyding og bruk
lokkeord til geiter
Døme
kille bukken
Artikkelside
lykle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
diminutiv
av
lokk
(
2
II)
;
samanheng
med
lykel
Tyding og bruk
særleg
hos geit: hudtapp som heng ned på kvar side av halsen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100