Bokmålsordboka
geit
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en geit | geiten | geiter | geitene |
| hunkjønn | ei/en geit | geita | ||
Opphav
norrønt geitBetydning og bruk
- klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til melke- og kjøttproduksjon;jamfør tamgeit
Eksempel
- holde geiter;
- klatre som en geit
- hunndyr av klauvdyr
- som etterledd i ord som
- rågeit
- bakerste slede i en geitdoning;jamfør bukk (1, 5)