Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
210 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

utgard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjerde (2 mellom innmark og utmark;
jamfør gard (1, 1)
Artikkelside

gjord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gjǫrð; beslektet med gard (1

Betydning og bruk

  1. belte, bånd eller bred reim til å spenne rundt livet eller buken
  2. bånd rundt kar, bøtte eller lignende
Artikkelside

tanngard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør gard (1, 2)
Eksempel
  • glise med hele tanngarden
Artikkelside

selveier, sjøleier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som selv eier noe hen bruker (gard, hus, leilighet eller lignende)
Artikkelside

manngard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manngarðr; av mann og gard (1

Betydning og bruk

rekke eller ring av folk

Faste uttrykk

  • gå manngard
    gå mange ved siden av hverandre for å lete etter noe eller noen som er kommet bort
Artikkelside

hoff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2

Betydning og bruk

  1. husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
    Eksempel
    • hoffene rundt om i Europa;
    • arbeide ved hoffet
  2. gruppe av beundrere som en person omgir seg med
    Eksempel
    • han sitter der borte omgitt av hoffet sitt

Faste uttrykk

  • holde hoff
    omgi seg med beundrere
Artikkelside

gjerde 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Betydning og bruk

oppsatt stengsel, vern eller skille mellom jordstykker eller eiendommer
Eksempel
  • sette opp gjerde;
  • elektrisk gjerde;
  • sauene hoppet lett over gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/komme ned fra gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • velgene ventet lenge med å hoppe ned fra gjerdet;
    • de har vært avventende, men nå kommer de ned fra gjerdet
  • rive ned gjerdene
    fjerne kunstige barrierer mellom folk
    • de river ned gjerdene i de kulturelle konfliktene
  • sitte/være på gjerdet
    observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner;
    være avventende
    • de sitter på gjerdet og ser hvordan det utvikler seg;
    • vi er foreløpig litt på gjerdet i denne saken
Artikkelside

garde 2

substantiv hankjønn

Uttale

gard

Opphav

fra fransk, samme opprinnelse som garde (1; jamfør en garde

Betydning og bruk

i visse kampsporter: gardestilling

Faste uttrykk

  • holde garden oppe
    1. i visse kampsporter: holde hender og underarmer oppe så de beskytter hodet og overkroppen
      • i den siste runden klarte han å holde garden oppe
    2. i overført betydning: være forberedt på å avverge angrep eller tåle kritikk og vanskeligheter
      • det nytter ikke å holde garden oppe hele tiden
  • senke garden
    1. i visse kampsporter: senke hender og underarmer så de ikke lenger beskytter hodet og overkroppen
      • han senket garden litt for mye
    2. i overført betydning: slappe av og ikke lenger være forberedt på angrep eller vanskeligheter
      • samfunnet må ikke senke garden for tidlig;
      • hun har lært seg å senke garden og slippe seg mer løs
Artikkelside

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som bø (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    på utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt
Artikkelside

steingard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 191 oppslagsord

veglaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan (skikkeleg) veg
    Døme
    • ein veglaus gard;
    • veglause utkantbygder
  2. i overført tyding: usikker på veg og mål;
    Døme
    • ei veglaus vandring
Artikkelside

ungfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dotter eller son i høve til den eldre generasjonen (på ein gard)
Døme
  • både ungfolket og kårfolket bur i våningshuset
Artikkelside

slottsgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gard (3) eller plass omgjeven av bygningane på eit slott
Døme
  • dronninga venta i slottsgarden;
  • bilen køyrde gjennom porten og inn på slottsgarden
Artikkelside

bodstikke

substantiv hokjønn

Opphav

av bod og stikke (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: stav av tre eller jern som vart send frå gard til gard for å kalle folk saman
    Døme
    • bodstikka gjekk
  2. i overført tyding: noko som symboliserer at ein bodskap blir send frå stad til stad
    Døme
    • dei signerte ei bodstikke der dei forplikta seg til å følgje opp krava
Artikkelside

bruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som bruk (1

Tyding og bruk

  2. sjølvstendig driven gard;
    særskilt skyldsett del av eit hovudbøle
    Døme
    • ein storgard med ni bruk
  3. (større) industriverksemd
  4. reiskap til fiske eller fangst
    Døme
    • nattstått bruk
Artikkelside

gardsbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gard og bruk (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit lite gardsbruk
  2. Døme
    • drive med gardsbruk
Artikkelside

vanrøkta

adjektiv

Tyding og bruk

som er dårleg eller mangelfullt stelt;
Døme
  • ein vanrøkta gard
Artikkelside

vandriven

adjektiv

Opphav

av van-

Tyding og bruk

som er dårleg driven;
Døme
  • ein vandriven gard
Artikkelside

våningshus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bustadhus på ein gard
Døme
  • byggje fleire våningshus på garden
Artikkelside

velstelt

adjektiv

Tyding og bruk

fint stelt;
Døme
  • ein velstelt gard;
  • velstelt på håret
Artikkelside