Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dåhjort

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av gammelengelsk da

Betydning og bruk

mellomstort dyr i hjortefamilien med rødbrun pels med hvite prikker på ryggen og skovlformet gevir hos hannen;
Dama dama
Artikkelside

dame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin domina ‘herskerinne’

Betydning og bruk

  1. voksen kvinne
    Eksempel
    • en gammel dame;
    • en ung dame;
    • mine damer og herrer;
    • holde tale for damene;
    • gjøre lykke hos damene
  2. kvinne av fornem herkomst;
    kvinne med fin oppførsel
    Eksempel
    • opptre som en fin dame;
    • kle seg som en dame;
    • min bestemor var en skikkelig dame
  3. kvinnelig kjæreste
    Eksempel
    • få seg dame;
    • kjøpe gave til dama;
    • hilse på dama til kompisen
  4. spillkort med verdien 12 i kortstokk
    Eksempel
    • hjerter dame
  5. dronning i sjakk
    Eksempel
    • forsvare kongen med dama
Artikkelside

herre 2

determinativ

Opphav

av her

Betydning og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
jamfør her (3) og derre
Eksempel
  • hun herre dama;
  • hva er dette herre for noe tull?
  • de herre plutselige regnbygene
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; samanheng med mat

Tyding og bruk

  1. som ikkje er svolten;
    som har fått nok næring
    Døme
    • ete seg mett;
    • takk, eg er mett
  2. som har fått det ein treng av noko;
    nøgd
    Døme
    • eg var mett av gardslivet;
    • han er enno ikkje mett på suksess

Faste uttrykk

  • magen blir mett før auga
    brukt for å uttrykkje at maten ser så god ut at ein vil ha meir enn det magen har plass til
  • mett av dagar
    nøgd med kva ein har fått gjort i livet
    • han er sliten og mett av dagar;
    • men denne dama var enno ikkje mett av dagar
  • sjå seg mett på
    sjå på noko(n) heilt til ein er nøgd;
    få nok av
    • eg kunne vanskeleg sjå meg mett på detaljane i måleriet;
    • dei har sett seg mette på byen no
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

  1. på denne staden;
    til skilnad frå der
    Døme
    • stå her!
    • kom her!
    • her er det fint å vere;
    • her i landet;
    • her heime;
    • her inne;
    • denne her er best;
    • her sluttar soga;
    • eg ser vidt her eg står;
    • eg kan ikkje svare her og no
  2. på dette feltet
    Døme
    • her har dei vore til stor nytte;
    • spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
    jamfør herre (2
    Døme
    • ho her dama i nabohuset;
    • dette her arveoppgjeret;
    • den her gongen gjekk det gale
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • her er vent i bygda
  5. brukt om tid: no (2, nettopp (2)
    Døme
    • her i dag;
    • her ein dagen

Faste uttrykk

  • her og der
    på spreidde stader
  • hist og her
    på fleire forskjellige stader;
    her og der
    • kroppen verkjer hist og her
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

den 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Tyding og bruk

særleg om noko fjernare (jf denne);
3. person eintal femininum og m; jamfør det (2 og og dei (2
Døme
  • den her mannen el. den mannen her – denne mannen;
  • dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte;
  • den saka er klar;
  • den gongen, tida (da ...);
  • den slags;
  • den var god (den)!
  • ser du den dama der (borte)?
  • den tid den sorg;
  • for den del;
  • i den grad – el. mon (som)
  • føre relativsetning:
    • den som kjem først (...)
  • ei(n) slik ei(n)
    • han er ikkje den som gjev seg
  • forsterkande:
    • dei har kjøpt seg den bilen – dvs ein flott bil
  • allment:
    • eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside

mett av dagar

Tyding og bruk

nøgd med kva ein har fått gjort i livet;
Sjå: mett
Døme
  • han er sliten og mett av dagar;
  • men denne dama var enno ikkje mett av dagar
Artikkelside

dåhjort

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av gammalengelsk da

Tyding og bruk

mellomstort dyr i hjortefamilien med raudbrun pels med kvite prikkar på ryggen og skovlforma gevir hos hannen;
Dama dama
Artikkelside

dame

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin domina ‘herskarinne’

Tyding og bruk

  1. vaksen kvinne
    Døme
    • ei gammal dame;
    • ei ung dame;
    • mine damer og herrar;
    • vere populær blant damene
  2. kvinne av fornem byrd;
    kvinne med fin framferd
    Døme
    • te seg som ei fin dame;
    • sjå ut som ei dame;
    • du liknar på ei klassisk dame
  3. kvinneleg kjærast
    Døme
    • få seg dame;
    • flytte saman med dama;
    • helse på dama til nokon
  4. biletkort med verdien 12 i kortstokk
    Døme
    • dame i ruter
  5. dronning i sjakk
    Døme
    • angripe med dama
Artikkelside