Avansert søk

216 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpnere samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    1. med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    2. som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    1. sår som ikke har fått skorpe
    2. vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann

stå i butikk

Betydning og bruk

arbeide som ekspeditør;

butikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk boutique, opprinnelig fra gresk apotheke; samme opprinnelse som apotek og bodega

Betydning og bruk

  1. lokale for salg av forbruksvarer;
    forretning
    Eksempel
    • butikken på hjørnet;
    • de liker å gå i butikker
  2. virksomhet som en driver med (for å tjene penger)
    Eksempel
    • legge ned hele butikken

Faste uttrykk

  • dårlig butikk
    ulønnsom virksomhet
  • gjøre butikk på
    tjene gode penger på
  • god butikk
    lønnsom virksomhet
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør

åpne

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør åpen

Betydning og bruk

  1. gjøre åpen
    Eksempel
    • åpne frakken;
    • han åpnet døra forsiktig;
    • åpne fisken for å ta ut innvollene;
    • hun åpner brevet med kniv;
    • hvem har åpnet vinduet?
  2. gjøre tilgjengelig;
    Eksempel
    • åpne veien for biltrafikk;
    • åpne konto i en bank;
    • åpne en ny bru
  3. Eksempel
    • kafeen åpner klokka ni
  4. gå i gang med;
    begynne
    Eksempel
    • åpne butikk;
    • åpne en samtale;
    • åpne et møte;
    • åpne skoledagen med sang

Faste uttrykk

  • åpne for
    gjøre mulig;
    godta
    • åpne for eggdonasjon;
    • planen åpnet for at oljeselskapene fikk tilgang til Barentshavet
  • åpne munnen
    begynne å snakke
    • du må tenke før du åpner munnen
  • åpne seg
    1. om landskap: vide seg ut
      • dalen åpnet seg foran dem
    2. bli tilgjengelig
      • en unik mulighet har åpnet seg
    3. betro seg til noen
      • han åpnet seg for moren
    4. gjøre seg mottakelig
      • åpne seg for motpartens synspunkter

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • bonden drev spaden ned i jorda;
    • maskinen driver boret inn i fjellveggen
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    1. beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    3. holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    1. presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

dette 2

verb

Opphav

norrønt detta

Betydning og bruk

  1. falle;
    ramle
    Eksempel
    • dette på baken;
    • stativet datt over ende;
    • løvet detter fra trærne
  2. komme brått eller planløst
    Eksempel
    • dette borti en butikk;
    • ordene datt ut av henne

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
  • dette fra hverandre
    falle fra hverandre;
    gå sund
    • kjøttet datt fra hverandre på gaffelen

postkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor eller lokale som tar imot og ekspederer post og utfører andre tjenester som hører under Posten (4
Eksempel
  • mange tradisjonelle postkontorer er erstattet av post i butikk;
  • hente en pakke på postkontoret

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • skadeskutt vilt;
    • fredet vilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • innføre båndtvang på hund for å beskytte viltet
  2. Eksempel
    • servere vilt;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  3. i overført betydning: noe eller noen som er utsatt, ettertraktet eller jaktet på
    Eksempel
    • betrakte noen som lovlig vilt;
    • matchvinneren var ettertraktet vilt for journalistene

Faste uttrykk

  • fritt vilt
    noe eller noen som mangler vern mot angrep, vold, kritikk, forfølgelse eller lignende
    • etter skandalen er politikeren fritt vilt for pressen
  • jaget vilt
    noen som er forfulgt av angrep, tilbud, omtale, kritikk eller lignende
    • politikeren følte seg som jaget vilt etter avsløringen

veldedighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

uegennyttig virksomhet som går ut på å hjelpe andre, ofte grupper i en vanskelig situasjon
Eksempel
  • samle inn penger til veldedighet;
  • vi driver butikk, ikke veldedighet;
  • belage seg på privat veldedighet

privat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av privat (2

Betydning og bruk

i bestemt form: privat bolig, privat del av butikk, pensjonat eller lignende
Eksempel
  • bli med inn i privaten

Faste uttrykk

  • på privaten
    i privat sammenheng
    • på privaten er hun ganske lavmælt

Nynorskordboka 110 oppslagsord

frosenpizza

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferdiglaga pizza som blir seld i djupfrosen tilstand i butikk
Døme
  • frosenpizzaen har blitt ein fast del av norsk kosthald

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit opnare samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    1. med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    2. som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    1. landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    1. sår som ikkje har fått skorpe på seg
    2. vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri

stå i butikk

Tyding og bruk

arbeide som ekspeditør;
Sjå: butikk, stå

butikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk boutique, opphavleg frå gresk apotheke; same opphav som apotek og bodega

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel forbruksvarer;
    forretning
    Døme
    • gå på butikken;
    • dei liker å gå i butikkar
  2. verksemd som ein driv med (for å tene pengar)
    Døme
    • stengje heile butikken

Faste uttrykk

  • dårleg butikk
    ulønsam verksemd
  • gjere butikk på
    tene gode pengar på
  • god butikk
    lønsam verksemd
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør

sjølvbetening

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør betening

Tyding og bruk

det å hjelpe eller forsyne seg sjølv til dømes i ein butikk eller kafé;
Døme
  • ei turisthytte med sjølvbetening

jobbe

jobba

verb

Tyding og bruk

  1. ha jobb;
    Døme
    • jobbe i skulen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengane;
    • for tida jobbar eg i ein butikk;
    • meir enn 100 arbeidarar har jobba med å byggje brua;
    • dei jobba på skift heile dagen
  2. drive med kortsiktige spekulasjonar;

posj, posh

adjektiv

Tyding og bruk

snobbete (2), luksuriøs
Døme
  • ein posj butikk;
  • dei posje jentene

postkontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor eller lokale som tek imot og ekspederer post og utfører andre tenester som høyrer inn under Posten (4
Døme
  • mange tradisjonelle postkontor er no erstatta av post i butikk;
  • kjøpe frimerke på postkontoret

postekspedisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å ekspedere post (4, 3)
    Døme
    • butikk med postekspedisjon
  2. om eldre forhold: postteneste på framkomstmiddel, til dømes på tog eller båt

stengjetid, stengetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da butikk, kontor eller liknande stengjer
Døme
  • rekke kiosken før stengjetid