Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
90 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
sterk som en bjørn
Betydning og bruk
svært sterk
;
Se:
bjørn
Artikkelside
hoppe etter Wirkola
Betydning og bruk
(etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre
;
ikke lykkes helt
;
Se:
hoppe
Artikkelside
berserk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
berserkr
‘bjørneskinnsserk’
;
førsteleddet
sammenheng
med
bjørn
Betydning og bruk
om norrøne forhold
: kriger som gikk
eller
kunne gå berserkergang
i overført betydning
: person som i villskap og raseri ødelegger alt han
eller
hun kommer i nærheten av
Faste uttrykk
gå berserk
fare fram i ukontrollert villskap
mannen gikk fullstendig berserk i fylla
Artikkelside
vær
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veðr
Betydning og bruk
tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Eksempel
dårlig vær
;
det er varmt i været
som etterledd i ord som
godvær
regnvær
sommervær
vintervær
(høyere) luft(lag)
Eksempel
stige til
værs
;
hendene i
været
!
sterk vind (og nedbør)
Eksempel
været
stod på fra havet
;
seile mot været
pust
(
1
I
, 1)
,
åndedrag
Eksempel
trekke
været
;
ta etter
været
;
dette utstyret kan ta været fra noen hver
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Eksempel
hunden hadde
været
av en bjørn
Faste uttrykk
be om godt vær
be om nåde
bort i/borti været
uten noen mening eller sammenheng
hun svarte bort i været
;
ytringene var helt borti været
gå i været
stige sterkt
prisene gikk i været
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
i hytt og vær
uten en plan eller bestemt hensikt
;
på måfå
dele ut klemmer i hytt og vær
komme under vær med
(ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
folk kom under vær med hva som var på gang
ligge på været
ligge omtrent stille mot vinden
båten lå på været
skyte i været
rage høyt
fjelltoppen skjøt i været foran oss
vokse fort
jenta har skutt i været
;
prisene skyter i været
snakke om vær og vind
snakke om løst og fast
Artikkelside
spor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spor
Betydning og bruk
synlig avtrykk eller merke på bakken (eller annet underlag) etter menneske, dyr eller kjøretøy som har gått eller passert på annen måte
;
far
(
2
II
, 1)
Eksempel
se ferske
spor
etter bjørn
;
spor
etter gummistøvler i søla
;
det var dype spor etter traktoren på jordet
som etterledd i ord som
dyrespor
fotspor
hjulspor
skispor
vei
(1)
i form av
skinnegang
, (preparert) skiløype
eller lignende
Eksempel
toget gikk av
sporet
;
flotte forhold og nypreparerte spor i påskefjellet
som etterledd i ord som
dobbeltspor
enkeltspor
jernbanespor
i overført betydning
: gang i utvikling
;
retning
(2)
Eksempel
bedriften ligger foran i
sporet
når det gjelder produktutvikling
;
bringe samtalen over i et annet
spor
synlig tegn eller rest
;
levning
(2)
Eksempel
politiet fant få
spor
på åstedet
;
finne
spor
etter gamle boplasser
i overført betydning
: preg som noe har etterlatt
;
tegn, antydning
Eksempel
boka bærer
spor
av å være flittig lest
;
ikke merke
spor
av tretthet
i overført betydning
:
ettervirkning
Eksempel
sorg og ulykke følger i krigens
spor
fordypning som noe skal passe inn i
Eksempel
sporet
på et skruehode
seksjon (med en melodi) på vinylplate, cd
eller lignende
Eksempel
en vinylplate med ti
spor
ett av flere felt for lydopptak i båndspiller eller digital programvare som rommer én enkelt stemme eller ett enkelt instrument
Eksempel
en båndspiller med åtte
spor
Faste uttrykk
ikke det spor
ikke i det hele tatt
;
ikke det minste
jeg har ikke det spor lyst
;
hun var ikke det spor redd
sette på sporet
vise vei, hjelpe til rette
sette spor
ha stor betydning og bli husket
han har satt dype spor etter seg
Artikkelside
hoppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hoppa
Betydning og bruk
ta sats og sprette opp i
eller
gjennom lufta
;
bykse
,
jumpe
Eksempel
hoppe
over gjerdet
;
hoppe
ned fra en stein
;
hoppe
på sjøen
;
hoppe
lengde
;
hoppe
tau
;
ungene
hoppet
og danset
;
han har
hoppet
over 200 m på ski
forlate underlaget
;
sprette
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun slo i bordet så glass og kopper
hoppet
være urolig
;
skvette
(
1
I
, 3)
Eksempel
hjertet
hoppet
i brystet
;
lyden fikk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
hoppe av
gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre
;
ikke lykkes helt
hoppe inn i
steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
hoppe over
gå forbi, utelate, glemme
du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
hoppe på
slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
vi hoppet på en sydentur
Artikkelside
bjørn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bjǫrn
Betydning og bruk
stort rovdyr i
bjørnefamilien
med kraftige lemmer, kort hale og små ører
;
brunbjørn
;
Ursus arctos
Eksempel
bjørnen gå i hi om høsten
stor og sterk kar
;
kjempe
(
1
I
, 1)
Eksempel
en bjørn av en mann
Faste uttrykk
ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
ikke satse på noe en ikke har
sterk som en bjørn
svært sterk
Artikkelside
yngling
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
yngle
(1)
Eksempel
årlig yngling av bjørn
Artikkelside
vist
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vist
;
beslektet
med
være
(
2
II)
Betydning og bruk
det å være på et sted
;
opphold
(1)
;
jamfør
heimvist
merke, spor,
far
(
2
II
, 1)
Eksempel
vist
etter bjørn
Artikkelside
sugg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med dialektalt
svagge
‘gå vaggende’
Betydning og bruk
stort, kraftig dyr
Eksempel
en skikkelig sugg av en bjørn
stor, kraftig person
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
følgje
(
2
II)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram
;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar
;
tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside
vist
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vist
;
samanheng
med
vere
(
3
III)
Tyding og bruk
det å vere på ein stad
;
opphald
(1)
;
jamfør
heimvist
merke, spor,
far
(
2
II
, 1)
Døme
vist etter bjørn
Artikkelside
berserk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berserkr
‘bjørneskinnsserk’
,
jamfør
bere
(
2
II)
;
førsteleddet
samanheng
med
bjørn
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: krigar som kunne gå berserkgang
person som fer fram i sanselaus villskap
Døme
vere ein rein berserk
Faste uttrykk
gå berserk
fare fram i styrlaus villskap
den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
fint vêr
;
det er kaldt i vêret
som etterledd i ord som
godvêr
sommarvêr
styggevêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
sigle mot vêret
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppnå godvilje
;
be om nåde
bort i/borti vêret
utan noko meining eller samanheng
ho svarte bort i vêret
;
meldinga var heilt borti vêret
få vêret av
få greie på noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
i hytt og vêr
utan ein plan eller eit bestemt føremål
;
på måfå
han svarte i hytt og vêr
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
spor
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spor
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte
;
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå ferske spor etter bjørn
;
sjå spor etter gummistøvlar i søla
;
det var djupe spor etter traktoren på jordet
som etterledd i ord som
fotspor
harespor
hjulspor
veg
(1)
i form av
skjenegang
, (preparert) skiløype
eller liknande
Døme
godstoget gjekk av sporet
;
gå i nypreparerte spor
som etterledd i ord som
dobbelspor
enkelspor
jarnbanespor
skispor
i
overført tyding
: gang i utvikling
;
retning
(2)
Døme
få samtala over i eit anna spor
synleg teikn eller rest
;
leivning
Døme
finne spor etter gamle buplassar
;
politiet fann få spor på åstaden
i
overført tyding
: preg som noko har etterlate
;
teikn
Døme
spor av mismot
;
boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
i
overført tyding
:
etterverknad
Døme
dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
renne til å setje noko inn i
Døme
sporet på eit skruehovud
seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd
eller liknande
Døme
ei vinylplate med ti spor
eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
Døme
ein bandspelar med åtte spor
Faste uttrykk
ikkje det spor
ikkje i det heile teke
;
ikkje det minste
eg har ikkje det spor lyst
;
han vart ikkje det spor sint
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje spor
ha stor innverknad og bli hugsa
ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside
hoppe
2
II
hoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hoppa
Tyding og bruk
ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene
;
bykse
,
jumpe
Døme
hoppe i vêret
;
hoppe over bekken
;
hoppe ned frå steinen
;
hoppe på sjøen
;
hoppe høyde
;
han har hoppa over 200 m på ski
;
ungane hoppa strikk
;
dei hoppar paradis i friminuttet
fare opp frå underlaget
;
sprette
(
1
I
, 1)
Døme
slå i bordet så koppar og glas hoppar
vere uroleg
;
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
hjartet hoppar i brystet
;
lyden fekk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
hoppe av
gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre
;
ikkje lykkast heilt
hoppe inn i
ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
hoppe over
fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
hoppe på
slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside
bjørn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjǫrn
Tyding og bruk
stort, lode rovdyr i
bjørnefamilien
med kraftige lemer, kort hale og små øyre
;
brunbjørn
;
Ursus arctos
Døme
bjørnen går i hi om hausten
(stor og) sterk kar
;
kjempe
(
1
I)
Døme
ein bjørn av ein kar
(del av) bruksting som til dømes bendekrok til kjetting og blindnagle i tømra hus
Faste uttrykk
ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
sterk som ein bjørn
svært sterk
Artikkelside
undervegs
adverb
Opphav
etter
tysk
;
av
veg
Tyding og bruk
på veg
Døme
han er undervegs til Paris
på turen
Døme
undervegs møtte eg ein bjørn
under framdrifta
Døme
arbeidet har hatt mange vanskar undervegs
Artikkelside
tass
,
tasse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tasse
(
2
II)
Tyding og bruk
liten, puslete person
eller
skapning
Døme
ein halvgammal
tass
;
ein liten
tass
av ein bjørn
noko eller nokon som tassar
;
jamfør
gråtass
labb
(
2
II
, 1)
,
pote
(
1
I)
Artikkelside
slagbjørn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bjørn
(1)
som slår og drep husdyr
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100