Bokmålsordboka
bjørn
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bjørn | bjørnen | bjørner | bjørnene |
Opphav
norrønt bjǫrnBetydning og bruk
Eksempel
- bjørnen gå i hi om høsten
- stor og sterk kar;
Eksempel
- en bjørn av en mann
Faste uttrykk
- ikke selge skinnet før bjørnen er skuttikke satse på noe en ikke har
- sterk som en bjørnsvært sterk