Bokmålsordboka
bjørn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en bjørn | bjørnen | bjørner | bjørnene | 
Opphav
norrønt bjǫrnBetydning og bruk
- Eksempel- bjørnen gå i hi om høsten
 
- stor og sterk kar;Eksempel- en bjørn av en mann
 
Faste uttrykk
- ikke selge skinnet før bjørnen er skuttikke satse på noe en ikke har
- sterk som en bjørnsvært sterk