Avansert søk

219 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

samme opprinnelse som og (2

Betydning og bruk

brukt trykksterkt og til slutt i setning;
jamfør også
Eksempel
  • fanden òg!
  • kom du òg!

faen òg

Betydning og bruk

så utgjort;
søren òg;
Se: faen

faen 2

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke overraskelse, sinne eller annen reaksjon;
Eksempel
  • faen, nå får det være nok!

Faste uttrykk

  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller uttalelse
    • nei, faen heller!
    • faen heller, jeg gidder ikke dette!
  • faen òg
    så utgjort;
    søren òg
  • fy faen
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy faen, så bra!

også

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Betydning og bruk

brukt for å vise at noe er på samme måte eller kommer i tillegg til noe annet;
jamfør òg
Eksempel
  • nei, kommer du også?
  • nå har vi også vært i Syden;
  • pokker også!
  • det var da også et slags svar!
  • nå får du enten komme eller også være uten mat

au 2

adverb

Betydning og bruk

Nynorskordboka 214 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!

yve seg

Tyding og bruk

spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna;
Sjå: yve

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; jamfør yve (1

Tyding og bruk

  1. som står og sprikjer
    Døme
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Døme
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Døme
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Døme
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på

hov 1, hóv 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • nashorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

preferanse

substantiv hankjønn

Uttale

utt òg -anˊgse

Opphav

frå fransk samanheng med preferere

Tyding og bruk

Døme
  • gje preferanse

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Døme
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt

tolmod

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør gammalengelsk þolemod, gammaldansk tholemod, gammalsvensk þolomoþ; jamfør òg tolmøde

Tyding og bruk

tolmodig haldning eller huglag;
tolig mot, tol (1
Døme
  • miste tolmodet;
  • ha tolmod med nokon;
  • det er slutt på tolmodet mitt

Faste uttrykk

  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge

tobakk

substantiv hankjønn

Uttale

òg -bakˊk

Opphav

gjennom engelsk og spansk; truleg av haitisk opphav

Tyding og bruk

  1. tørka blad av tobakksplante, tilverka for å røykjast, snusast inn eller tyggjast som nytingsmiddel
    Døme
    • kjøpe tobakk;
    • auke avgiftene på tobakk
  2. Døme
    • dyrke tobakk